Fjellmannsvegen 5 km fra Lauvås mot Hornnes til Slettefet

Denne flotte gamle ferdselsveien skiltes i 2025 av Vennesla turstigruppe ved egne folk på Hægeland. Dette er kanskje det vakreste partiet av hele fjellmannsvegen og du ferdes mye på fjellpartier. Det er flere kulturminner langs veien, blant annet en brudle. Det er også heller lagt over myra Storemyr, like ved Lauvås. På Lunneslotta var det steder for heieslotter. Det ble forsøkt å dyrke noe av marka og plog ble da brukt. Den ble satt igjen innpå heia og stedet kalles nå får Plogen. I 2025 vil det komme kulturminneplakter som forklarer mer.

Det er hellelegging både på Storemyr og på Lunneslåtta, men ikke på Strandbergmyra. Men hellelegginga er overgrodd. Strandbergmyra ligger omtrent midt mellom Storemyr og Lunneslåtta. Historielaget i Hægeland har brukt Standbergmyra i sin database på UiO.

Fra før er Lauvås - Hægeland kirke merket og ryddet. Se

Fjellmannsvegen - 7 km fra Lauvås til Tveite

Veien er lettgått, er merket med røde prikker, har endel varder og er lett å finne. Følg kartet. Du kan gjerne gå turen fram og tilbake samme vei. Men ser du nøye på kartet ser du at det er mulig å få til ei runde nesten hele tida på sti eller vei om du går via Vålevannet. Da kan du også ta veien om Bispestolane.

Husk å gå innom Dalanshytta

https://www.visitvennesla.no/dalanshytta

GOD TUR

Brudle eller brudled er lange steinrekkjer på flate berg langs gamle ferdselsvegar. Ofte startar rekka med ein pikstein, eller det er pikstein i nærleiken. Ordet betyr brudefylgje. Ein finn dei bare på Agder og i grensestroka mot Rogaland og Telemark. Formen og storleiken på steinane kan variere sterkt, også i same brudledet. Dei kan vere fleire mannsløft store. Ofte er steinane størst i den eine enden og minkar mot den andre, men ein kan også sjå at dei er størst på midten. Lengden kan vere frå seks, sju steinar til over 70. På Fjellmannsvegen over Lauvåsheia er det eit brudle på 21 steinar som vender mot sør. Kilde: Setesdalswiki.

Fjellmannsvegen er den eldgamle ferdslevegen mellom Setesdal og kyststroka rundt Kristiansand. Han er også mykje blitt kalla «Dalemannsvegen» eller bare «Dalevegen». Ute ved kysten blei dei som kom frå dalen kalla fjellmenn eller dalemenn, og vegen fekk då naturleg namn etter dette. Vegen var ein gang-, ride- og klauvveg, og var meir for ein sti å rekne. Han gjekk ikkje nede i dalen slik vegen gjer no, men følgde i staden stort sett heiedraga på vestsida av dalføret. Han var i bruk til den første ordentlege køyrevegen, «Postvegen», blei bygd oppover i Setesdal på 1840-talet. Langs vegen finnast ei lang rekke med kulturminne. Fjellmannsvegen har lenge vore kjent. Tidleg på 1990-talet starta Torfinn Normann Hageland eit pionerarbeid med å finne att og merke delar av trasèen. Midt-Agder Friluftsråd blei etter kvart kopla inn i arbeidet, og vidareførte arbeidet til Hageland saman med Vennesla kommune. I dag kan ein vandre i fotspora til dei gamle fjellmennene, i merka løype, heilt frå Slettefet sør i Hornnes til Kristiansand, ei strekning på rundt 53 kilometer. Kilde: Setesdalswiki.