Ravnedalen og rundt Bånetjønn

Publisert av privatperson
Annonse

Om turen

  • Område
  • Type
    Fottur
  • Gradering
    Enkel
  • Lengde og varighet
    2,6 km
    1 time
    Turen går én vei, fra A-B
  • Sesong
    Hele året
Beskrivelse

Ravnedalen er Kristiansands vakreste park. Det er egen cafe der som selger byens beste hamburgere. Ta stien til venstre opp ved cafeen og gå trappene bratt opp for å se en fantastisk utsikt. Ned samme sted. Gå så innerst i parken ved dammen og ta den fine skauløypa opp langs bekken innerst til venstre i parken. Da kommer du til Bånetjønn som du går rundt. Før du er gått helt rundt og før dammen, kan du ta en annen sti ned til Ravnedalen. Se kartet.

Du kan lett kople deg til annen sti beskrevet på Ut.no og se hele baneheia.

God tur!

Om Ravnedalen og Baneheia

Om Ravnedalen Historien om Ravnedalen starter i et bybarns enorme kjærlighet for Kristiansand, og hans glødende interesse for det vakre og poetiske i naturen. General Joseph Frantz Oscar Wergeland plantet selv de første trærne i den vakre dalen vår, og sørget med tiden for å få parken totalfredet for all fremtid. I dag er Ravnedalen vakrere enn noen gang, og for det kan vi takke Generalen.

General Joseph Frantz Oscar Wergeland

1815 - 1895 Oscar Wergeland ble født i 1815 og var yngstemann i søskenflokken i en av 1800-tallets mest interessante familier. Han ble regnet som den handlekraftige og praktiske blant søsknene. Hans bror, ikke helt ukjente Henrik Wergeland regnes som grunnlegger, ved siden av Ludvig Holberg, av norsk litteratur. Camilla Collet som dannet modellen i Norge for hva det ville si å være en selvstendig kvinne, regnes som landets første kvinnelige frie intellektuelle. Familien Wergeland stammer på farsiden fra en gård i ytre Sogn. Dens opprinnelige navn var Verkland. Fra begynnelsen av 1800-tallet kan en si at det var en Kristiansandsgren av familien, da Generalens far, Nicolai Wergeland, ble adjunkt i Kristiansand i 1805.

Oscar Wergeland vokste opp på Eidsvoll, tok utdannelse ved Krigsskolen i Christiania, og utdannelse i kartgravyr i Stockholm og Paris. I 1830-åra begynte han sin militære karriere som den pålitelige og lojale mannen for svenskekongen, men stod 60 år seinere fram som en sterk talsmann for norsk-nasjonale synspunkt og for oppløsning av unionen med Sverige. Han kom tilbake til Kristiansand, som offiser, i 1859, og engasjerte seg sterkt i lokalt foreningsliv, særlig knyttet til byforskjønnelse, idrett, lokalpolitikk og militærpolitiske spørsmål.

I lokalpolitikken var Wergeland en handlekraftig og praktisk modernist. Han var både pådriver for og aktiv medarbeider i en rekke samferdselstiltak i regionen og kommunale tiltak for å bedre de hygieniske og sanitære forholdene i byen. Han hadde stor betydning for utviklingen av norsk kartografi, særlig for utviklingen av den litografiske gjengivelse av norsk landskap i kart, for innføring av obligatorisk skiløping i hæren i 1880-årene og for den nasjonalmilitære holdningsendringen som førte til vedtaket om allmenn verneplikt; 1876.

Oscar var en pionér når det gjaldt parkanlegg og treplanting. Mest kjent er den offentlige naturparken Baneheia, Ravnedalen, de mange alléene i Kristiansand og hans første prosjekt Wergelandsparken (1859-60). Han har kort sagt gjort mer for byens forskjønnelse enn noen annen borger i vår by. Han interesserte seg særlig for geometri, topografi, landmåling og kartografi – vitenskaper og teknikker som var i rivende utvikling i 1830- og 1840-årene. I 1853 fikk norgeskartet hans medalje som “best of class” på den store kunst- og industriutstillingen i New York. Kartet - risset ut speilvendt i voks, var det første i sitt slag som ble trykket i Norge.

Mange av Wergelandsfamiliens felles idealer materialiserte seg i Oscars store parkanlegg og landskapsarbeider. Da Oscar oppdaget potensialet i Ravnedalen utformet han dalen som en romantisk have ved hjelp av kommunale midler og sammen med Kristiansand Byselskab. “Der generalen stakk en pinne i jorden, grodde det opp et staselig tre”

Før Generalen tok tak var Ravnedalen et sumpig lende der ingen menneskefot hadde trådt. Et mystisk jungelkratt under bratte fjellvegger. Han hadde fått skapertrang og det visjonære blikk som vuggegave og et temperement som kunne gi sterke utslag for enhver vandal som våget å gjøre en plante fortred. Da Sparebanken ga han de pengene han trengte, ble arbeidet ble satt igang etter Generalens planløsning og med ham som daglig leder. De første spadestikk fant sted i 1874 og ble i hovedsak bygd av elevene ved underoffiserskolen på Grimsmoen. En junidag i 1875 ble Ravnedalen tatt i bruk av byens befolkning og ble straks byens mest populære utfartssted.

Generalens interesse for plantingen var enestående. Fra tidlig morgen av var han på ferde - om våren som oftest med frø i lommene. Flere tusen av plantene i dalen er plantet av generalen selv. Man antok at ved århundreskiftet 1900-tallet var det plantet over 150.000 trær i alt, og ved siden av det en hel del arbeid gjort av skoleungdom. Wergeland brukte i stor utstrekning garnisonens soldater til sine arbeider i Baneheia. Enestående i Ravnedalen er at en finner et stort innslag enkelteksemplarer av ulike arter. Både trær, busker og større staudeplanter og markante landskapselementer. Med kolonialismen ble det brakt mye nytt og ukjent plantemateriale til Europa. I Norge var det den store sjøfarten på verdenshavene og fjerne strøk som ga tilsvarende muligheter til å hente hjem merkelige planter. Oscar hadde mange venner og eksperimenterte jevnlig med fremmede planter og prydbusker, fraktet til ham av byens skippere og redere.

Da Oscar var med og stiftet Christianssands Skytterlag - ble det foreslått å bruke Ravnedalen som bane - hvorpå generalen kort og godt påpekte at dette ikke ville være ringere enn vandalisme. Dermed falt forslaget i vask raskere enn det ble ytret.

Baneheia var i sin tid mark for sauer og kveg. Den var også fri for skog ettersom byens innbyggere trengte ved. Området ble med årene svært slitt, og byborgerne tilla det svært lite oppmerksomhet. I 1704 ble det anlagt en stampemølle nede i byen som ble drevet med vann fra Baneheia. Denne virksomheten er opprinnelsen til navnet på Stampetjønnene: 1., 2. og 3. Stampe.

Byens første vannverk med vannledning til Torvet ble anlagt i Baneheia i 1843. Alt dette fikk sin bråstopp da Oscar Wergeland fikk området effektivt fredet i 1863. Etter sigende skal Generalen ha plantet i alt 40 000 trær i løpet av de to første årene, og med det lagt løypa for det som i dag er Kristiansands mest populære tur og rekreasjonsområde, både for Kristiansandere og besøkende fra verden over.

“Baneheia fredet og sikret for all framtid” overskriften i en av byens aviser 13. november 1863 etter bystyrevedtaket. Oscar Wergeland ble utnevnt til ridder av St. Olavs Orden i 1861 og til kommandør av 1. klasse; 1879. Han var dessuten innehaver av storkors av Dannebrogordenen og den svenske Svärdsorden og storoffiser av den italienske Kroneorden. Han var en sann naturvenn og en kunstner med sine omgivelser. At byen har fostret en borger av hans format er være noe enhver byborger i dag og for fremtiden kan være stolt av.

Slik kommer du deg dit

Annonse

Publisert av