Diamanten i Sylan

Den store Diamant-runden – en sammenhengende tur gjennom hele Diamanten. Du følger gamle ferdselsveier forbi setervoller og samiske kulturspor, før du går inn på historiske Karolinerleden. Lange, lette etapper og en variert avslutning gjennom åpent skogsterreng. Turen startes og avsluttes på Bjørneggen i Meråker, og på fire dager skal den også via Schulzhytta, Ramsjøhytta og Storerikvollen.

Dag 1: Bjørneggen - Schulzhytta, 24 km
Det anbefales å reise inn til Bjørneggen kvelden i forveien, så kommer man seg avgårde i god tid på første dagsetappe. Ruta over til Schulzhytta går om gamle Litlefjellet gruve, framover høgfjellet og tar ned gjennom de øvre deler av Roltdalen. Hytta ligger godt til nede i dette natur- og kulturlandskapet, urørt av veger, kraftutbygging og andre større moderne tekniske inngrep.

Se full beskrivelse av ruta mellom Bjørneggen og Schulzhytta her.

Dag 2: Schulzhytta - Ramsjøhytta, 14 km
Turen til Ramsjøhytta er flott tur i lett terreng. De spreke kan ta turen over Saufjellet og Ramfjellet på nordsida eller Fongen på sørsida av dalen. Turen over Fongen tas opp fra dalen og opp på ryggen øst for Litlfongen og ryggen til topps. Nedturen kan legges ned ryggen til Ramskardet eller sørøstover fra toppen innunder Fongskaftet fram mot Fongtrøa og ned i dalen sørvest for Ramsjøen.

Se full beskrivelse av ruta mellom Schulzhytta og Ramsjøhytta her.


Dag 3: Ramsjøhytta - Storerikvollen, 18 km
Merkaruta til Storerikvollen går om Skarpdalen, fram gjennom dalen til Sjursvollen og etter den gamle setervegen til hytta. Er været flott, kan turen enten legges rett opp fra brua over Lødølja og over Sankåkleppen eller fra Skarpdalen og opp over Blåhåmmåren. Begge disse toppturene gjør at du kommer deg opp i høgden og får utsikt.

Se full beskrivelse av ruta mellom Ramsjøhytta og Storerikvollen her.


Dag 4: Storerikvollen - Bjørneggen, 23 km
Turen tilbake til Bjørneggen går i variert og lettgått terreng. Det anbefales en første rast på turen ved Sandtjønna. Her er det fin sandstrand, men det er kaldt i vatnet, vanntilførselen til tjønna er stort sett kaldt kildevann. På slutten av turen går det lett ned gjennom det åpne skogsterrenget i Hårrådalen.

Se full beskrivelse av ruta mellom Storerikvollen og Bjørneggen her.

Bestill opphold på hyttene her!

Vinter:
Vinters tid følges i hovedsak de samme rutene som om somme ren. Rutene er permanent vintermerket og de fleste suppleringskvistes i påska.


Jernaldersk jernutvinning i Roltdalen
Det er gjort funn av gamle jernutvinningsanlegg i Roltdalen, bl a ved Liavollen og Hoemsvollen. Myrmalmen ble smeltet i små ovner, og gjennom en lengere prosess fikk de til slutt ut nesten rent jern som var lett smibar. Et slikt anlegg finnes også inntil seterhusene på Stormoen rett nedenfor Schulzhytta. Her ligger restene etter en ovn og en del jernslagg som er et mellomprodukt på veien til rent jern.

En datering av virksomheten på grunnlag 14C-metoden brukt på trekullbiter funnet blant slagget, bringer oss tilbake til de første århundrene e Kr, eldre jernalder. Artikler om jernframstillingen finnes i TTs årbøker for 1996 og 1997.

Gruvevirksomhet i Selbu-fjellene
Det er en rekke minner etter utvinning av kobberkis i fjellene mellom Selbu og Meråker. Høyås gruve ved ruta mellom Flora / Hegset og Schulzhytta og Kongens gruve innunder Nautfjellet og Dronningens gruve i Bjørneggfjellet på Meråkersida nordover fra Roltdalen kom i gang i første halvdel av 1700-tallet. Senere i århundret ble Litlefjell og Gilså gruver sør for Stordalen i Meråker satt i gang.

Det var Selbu kobberverk som drev og malmen ble fraktet til smeltehytta i Selbu. På Stormoen, vollen nedenfor Schulzhytta, var det bosettinger av dem som arbeidet i gruvene og malmkjørere. Fra 1755 og fram til århundreskiftet var flere familier bosatt her. Fra ca 1800 ble virksomheten flytta til Meråker. Den pågikk fram til slutten av 1800-tallet. Mer om emnet: Bygdebøker for Selbu og Meråker