Bombekken natursti inkludert Skådane husmannsplass, Vennesla

Innledning 

Fin tur for små barn. Variert med mye rart å finne.

 Stibeskrivelse 

Parker like ved Bommen bygdemuseum og gå opp den fine skauveien langs Bombekken. Litt bratt de første hundre meterne. Følg bekken og ta første kryss til høyre opp en smal steinlagt gammel smal ferdselsvei. Ved stikrysset står forresten det første skiltet i naturstien.

Naturstien er merket med lyseblå prikker, nymalt høsten 2023.

Snart kommer du til ei slette og går inn i en trolsk og mørk skog. Ved pytten svinger naturstien til høyre og du ser både nye og gamle plakater. Gå rett fram i neste stikryss og ta til høyre når du nærmer deg potetskjelleren som er skiltet til. Fortsatt følger du de blå merkene.

Sving innom brødovnen. Deretter går du rett over veien til Skådan husmannsplass og der våningshuset sto. Hold høyda og gå rett frem til du kommer inn på den smale bratte originale ferdselsveien.

Litt mer info om husmannsplassen 

Skådane. Var en liten plass under Bommen. Den er nevnt bebodd fra 1820 til 1885. I øvre kan av jordet, som enda ikke er gjengrodd, må husene ha stått. Inne i et tett granplantefelt kan en se antydning til grunnmur. Helt opp til vår tid kan en finne hageplanten gravmyrt her. SNL om husmannsplasser 

Husmann, eller plassmann, i Norge fra rundt 1600 til begynnelsen av 1900-tallet en person som leier hustomt med eller uten jord til å drive jordbruk. En husmann hadde i regelen selvstendig husstand. Plassen var ikke særskilt matrikulert og utgjorde ingen skyldsatt eiendom, men inngikk som en del av en gård.

Det ble skilt mellom husmenn med jord og husmenn uten jord, ettersom det var jordvei til åker og eng eller ikke. Ofte eide husmennene huset, etter å ha bygd det selv i utmarka eller langs ubebodde øyer og kysttriper, eller etter å ha kjøpt det av tidligere husmann. Lafte-husa var ellers lett å frakte med seg til nye plasser, slik at mange hus fulgte plassfolk fra sted til sted.

Allerede på slutten av 1500-tallet eller tidlig 1600-tall var husmenn som svarte festeavgift til grunneier, en realitet i flere kysttrøk på Vestlandet, i Agder og på Østlandet. Som regel hadde disse strandsittere som fikk seg hus på festet grunn langs kyst og strand, egentlig ingen jordvei. De tjente til livets opphold som sjøfolk, fiskere og håndverkere. Strandsitterne på 1600-tallet var ofte huseiere.

I siste del av 1600-tallet og utover på 1700-tallet utviklet det seg – særlig i de gode jordbruksstrøkene i Trøndelag og på Østlandet – et husmannsvesen der det fulgte med plassen et lite åkerstykke og eng. For husmennene som ikke bodde langs strandkanten, ble jorda en viktig del av næringsveien. Samtidig signaliserte plassene at husmennene i økende grad ble en viktig arbeidskraft for gårdene.

God tur