Gamle Kirkevei til Heggen kirke

Langs Gamle Kirkevei fra Vikersund sentrum til Heggen kirke kan du se og oppleve det gamle kulturlandskapet samtidig som du kan nyte utsikten til bl.a. Norefjell og Vassfaret.
Veien er vinterbrøytet og kan benyttes som turvei hele året.
Turen starter ved Viva-senteret i Vikersund sentrum, og det står skilt langs veien som forteller om stedsnavn og historie.
Gå over Vikersund bru og til østsiden av Vikersund. Her kan du følge Gamle Kirkevei opp Vikerbakken, hvor det også står skilt som forteller om både Vikerbakken og om Torvstrøhuset som lå på nedsiden av veien her.
Fra Vikerbakken kommer du opp til Skogstadkrysset og videre til Gråtengata, som er veien forbi Gråten og Voll.
Langs veikanten står gamle asketrær som fra først av var plantet til pryd, men som senere ble beskjært i vårknipa for å skaffe tilleggsfòr til dyra. De «stuve» trærne for å få småkvist til «lauvkjerv».

Bakken fra Gråten til Skreinhaugen kalles Dælabakken. Den har fått navn etter de gamle plassene nordre og søndre Dalen.
På denne vesistrekningen var det at sogeprest Chr. Teilmann i ca 1795 plantet epletrær for at folk som skulle til kirken kunne kose seg med frukt. Men kanskje han også så det som lokkemiddel for å få flere folk til kirken. Da epletrærne ikke ble passet etter Teilmanns tid, ble de nok hugget ned i slutten av 1800-tallet.

Like nord for prestegården og kirken ligger Skreinhaugen. Til denne knytter det seg et gammelt sagn som forteller at gamle Vike kirke ble forlatt fordi det herjet en likorm i gravene der. Da kirken ble nedlagt ble en del av løsøret flyttet til Heggen, deriblant en vakker kalk og disk av kobber. Også likormen ville være med til Heggen, og den grov seg utover til den kom til Skreinhaugen. Her var det skrint og hardt berg, og den måtte gi tapt. Hvor den ble av sier sagnet ingen ting om.

Haugen syd for kirkegården er et rikt botanisk område hvor det er registrert over 150 plantearter. Berggrunnen er alunskifer fra kambrium-silur, og området er svært kalkholdig. Vi finner derfor flere planter som nevnes som kalkelskende her. Av arter man nevner «som ikke vanlige» kan vi bl.a. finne: Lerkespore, lakrismjelt, bakkefiol, vill løk, timian og dunborre.