Doktordalen - tur og kultur på Kågen i Skjervøy

Kultur og tur kan godt kombineres. Som denne korte (kvelds)turen til restene av det som engang var Skjervøys første elektrisitetsverk. Forhistorien er slik:
På slutten av 1920-tallet fantes det en driftig distriktslege på Skjervøy som het Herstad.
Befolkninga på Skjervøy følte vel at parafinlampenes tid var forbi, man ønsket en del av den nyere tid. Distriktslege Herstad tok derfor initiativet til å opprette et aksjeselskap som skulle skaffe Skjervøy elektrisk energi. Folk tegnet seg for aksjer, og selskapet kjøpte rettigheten Storbuktelva på Kågen. Området der kraftverket ble bygget fikk navnet Doktordalen, til ære for initiativtakeren. I 1929 kom bygginga i gang, og allerede i 1930 ble den første elektriske krafta levert. Anlegget levert ikke mer enn 47 kwh, noe som ikke rakk til mer enn belysning. Planer om utvidelse ble lagt, men ble aldri gjennomført. Først da anlegget på Sikkajokk kom i gang i 1950, ble det skikk på strømleveransene til Skjervøyas befolkning.
Det er nok ikke mange som tar turen til restene av det gamle elektrisitetsverket i Doktordalen i dag. Det er i alle fall få antydninger til ferdsel i området.
Turen starter der Storbuktelva renner under F.v. 866 til Skjervøy.
Vi følger kjøresporet som i dag leder til vannverket i Storbuktdalen noen hundre meter oppover. Etter ca 80 høydemeter dreier vi mot venstre, mot Storbuktelva. Ved kanten ned mot elva finner vi jernringer som viser at her har det vært aktivitet. Ser vi nærmere etter, ser vi også rester av tre inne i rekken av jernringer. Dette er restene av trerørene som ledet vannet fra demningene lenger opp i dalen, ned mot den lille kraftstasjonen ned ved havet. Vi kan følge restene etter rørgata innover Doktordalen, men snart kommer vi til det som en gang var demningene. Ikke store greiene! Denne demninga var bygget av stein, mens den andre (antakelig hoveddemninga) var bygget ved hjelp av treverk. I dag er det naturlig nok demningsrestene av stein som er mest inntakt. Av hoveddemning er det ikke mye tilbake. Treverket har smuldret opp og er ført vekk av elva.
Restene av den gamle kraftstasjonen finner vi i fjære, på nedsida av fylkesveien.
I dag er det bare grunnmuren tilbake, og restene er godt skjult av krattskogen.
Grunnmuren kan imidlertid sees fra sjøen, litt nord for Storbuktelvas utløp.