Heigeitilløypa i Nissedal kommune

Publisert av: Aust-Agder Turistforening

Heigeitilløypa i Nissedal kommune

  • Område
  • Type
    Fottur
  • Gradering
    Middels
  • Lengde og varighet
    14,0 km
    7 timer
    En vei
  • Sesong
    Jun - okt
Heigeitilløypa – Gautefall – Holmevatnet, går i åpent fjellterreng nordover fra Gautefall. Turen har fått navnet sitt etter en spesiell stein som befinner seg midt inne i løypa.
Her er naturskjønt og fredelig. Små vann og krokfuruer er
spredt utover i området. Grunnfjell med roser av lav ses
over alt. Løypa slynger seg mellom koller og over knatter,
ned i små dalsøkk og langs små myrer. Innimellom er det
stort rundskue.
Turen kan gjerne betraktes som en forlengelse av løypa
Sandkjenn –Gautefall, en løype som står beskrevet annet
sted i boka. Begge løper er merka med DNT sin standard
T. Turen ender ved Holmevatnet inne på Kyrkjebygdheia.
Derfra og ned til Nissedal sentrum/Kyrkjebygda, går fin
gruslagt bilvei. Men det er snakk om ca. en mils strekning,
så dette må planlegges godt.Alternativt kan turen gå motsatt
vei og tur/retur. Da blir transportbehovet borte. En
overnatter ved hotellet på Gautefall og bruker 2 dager i
denne flotte løypa.
TUREN:
Løypa er godt merka og går langs biathlonanlegget på
Gautefall (460 moh), nordover opp fjellrabbene mot de
gamle slåttemyrene ved Kvitbergstea og opp bakkene mot
Jørundskårheia. Utsikten åpner seg bak deg før løypa går
inn i dalen langs Dei store tjønnane (647 moh) og opp
mot høyden ved Grønli. Her er det et flott rundskue, og
det går en løypeavstikker 1,1 km vestover til varden på
Grønlifjell (741 moh).
DNT-stien går nå nordover, ned bakkene og krysser
Gråndalsbekken før den går opp langs Treungskvæven,
nede under Gråndalsfjell. Stien går nå i typisk, åpent heiterreng
mot den markante, melkehvite Heigeitilsteinen, og
du er cirka halvveis til Holmevatnet. Ved Heigeitilsteinen
passerer du også grensa mellom Drangedal og Nissedal
kommune.
Videre går løypa mot Østre Djupvatn (586 moh) og krysser
i bru utløpet av elva. Motbakkene fortsetter nordover
mot Hesthomfjell, men like før Hesthomvarden, krysser
stien den gamle ferdselsåra som gikk mellom grenda
Tveitane i Kyrkjebygda (Nissedal) og Fiskvann og
Gautefall i Drangedal/Tørdal. Langs med ferdselsvegen lå
det flere setrer (støyler).
Fra Hesthomvarden (764 moh) får man, i klarvær, et fint
rundskue nordover Kyrkjebygdheia, østover mot Tørdal,
sørover mot alpinbakkene og turistsenteret på Gautefall
der turen startet. Vestover er det fjella rundt Nisser mot
Fyresdal vi ser toppene på. Mot nord-vest kneiser
Kyrkjebygdheias høyeste fjell; Skornetten, med sine 883
moh.
Fra Hesthomvarden går løypa ned mot hvilebua
”Trongebu” (hvor det også er utedo).
Herfra går løypa nordover langs den gamle ferdselsvegen
fra Tørdal, gjennom Trongane og vi passerer den gamle
seterstølen i Heddershommen, hvor den av de to setrene
som var lengst i drift ble nedlagt omkring 1910. Løypa
går nå opp til Holmevassosen, hvor det gamle, naturlige
utløpet av Holmevatn var før det ble avstengt med dam
(bygd 1965) etter reguleringen på 1960-tallet.
Omkring 40 meter fra dammen, ut langs vannkanten, ligger
Holmevasshelleren, som trolig var bolig allerede i
yngre steinalder, for 4 – 6000 år siden.
Stien går nå videre nordover langs Holmevatn og følger
den gamle seterveien i lett terreng. Vi passerer Holmevassstøylen
(nedlagt 1875) 1,5 kilometer før vi når DNT-løypas
ende, og vi møter bilveien ved Holmevatn.
EKSTRA:
Holmevass-støylen:
Seter under gården Nigard i Tveitane-grenda,
Kyrkjebygda, fram til omkring 1875. Etter 35 års pause,
ble det i 1910 rydda ny seter, som var i bruk til omkring
1935. Mesteparten av seterdrifta på Kyrkjebygdheia opphørte
i 1940-åra.
Holmevasshelleren:
Helleren ligger nå veiløs, omkring 40 meter ut langs med
vannkanten av Holmevatn. Ved arkeologiske undersøkelser
på 1960-tallet ble det påvist spor etter bosetting i
helleren, blant annet gjennom flintavslag, så langt tilbake
som i yngre steinalder, for 4 – 6000 år siden.
Heddershommen:
To setrer under gårder i Tveitane-grenda; Nigard og
Uppigard, men seinere også brukt av Litveit en periode.
Den ene setra ble nedlagt cirka 1885, og den som var
lengst i bruk, ble nedlagt omkring 1910. Vi kan fortsatt se
spor etter tufter og gammel setermark i lia her, 150 meter
nord for løypa. Mesteparten av seterdrifta på
Kyrkjebygdheia opphørte i 1940-åra.
Trongebu:
Hytte med tilhørende utedo er overtatt og satt opp av
Gautefall Turlag. Åpnet for allmennhetens bruk til
åpningen av Heigeitilløypa den 30. august 2009.
I området her var det mange myrslåtter, og det var sikkert
en av grunnene til at det har vært mye strid om grensene
opp gjennom tidene, blant annet i 1780/1790.
Hesthomvegen:
Gammel ferdselsåre som gikk på tvers av heia, mellom
Tveitane-grenda i Kyrkjebygda i Nissedal og gårdene
Fiskvann og Gautefall i Drangedal. Ferdselsvegen står
avmerka på kart fra 1809, og det var mange som fór over
heia mellom Tørdal og Nissedal.
Stien var også setervei fra Tveitane til Hesthommen. På
Hesthommen hadde man dyr på beite så seint som i 1935,
men hadde da ikke seterdrift. Seinere brant seterbua ned.
Andre setrer (støyler) som brukte veien, fra vest og østover
heia; Sigridbustøylen, Tvogedokk-støylane,
Berisstøyl, Raunhommen og som nevnt: Hesthommen.
HEIGEITILEN:
Heigeitilen er en markant, gammel grensestein og veimerke,
som egentlig er en stor, hvit stein av melkekvarts.
Steinen er grense mellom Tørdal i øst og Nissedal og
Treungen i vest, samtidig som hele 14 ulike grunneiere
grenser hit. Delesteinen er blant annet nevnt i ei gammel
skylddeling fra 1792, men den har nok fra urgamle tider
stått og vært både grensestein og vegviser på heia.
Vitenskapen har skrevet mange sider og flere forklaringer
av ordet ”geitil”, og flere går i retning av at det er ”en
hard(ere) klump”. Ordet ”eitel” blir blant annet brukt om
eitel i kjøtt (lymfeknute/klump i kjøtt eller flesk).
Kvitbergstea:
Gammel slåttemyr hvor myrhøyet ble satt i stakker om
sommeren og tørket og kjørt hjem til gården Gautefall
vestre med hest og slede på vinterføre. Myrene ble slått
fram til 1944.

Slik kommer du deg dit

Adkomst

Følg FV 41 fra Åmli til Treungen. I Treungen tar du til høyre mot Gautefall og kjører 15 kilometer til Gautefall turisthotell langs FV 358. Parker på en av parkeringsplassene her og start turen like ut fra hotellet. Kommer du forbi Drangedal drar du til Bostrak der FV 358 tar av mot venstre 13 kilometer til Gautefall.