Mjøndalen sentrum - Grytjerna og Bekkestua på Mjøndalsskauen

Denne turen går fra Mjøndalen stasjon, gjennom bebyggelsen og opp gjennom Åsen til Grytjern og videre inn i det store skogsområdet sør for Drammenselva.

Dette var i "gamle dager" hovedstien fra Mjøndalen og opp til Mjøndalsskauen.

På Matjasetera (feilaktig kalt Mattissetra på kart) var det servering på første del av 1900-tallet.

I Åsen krysses Hølafloa, en utsprengt/utgravd del av Grytjernsbekken ovenfor Åsendammen. Grytjernsbekken er på to steder gravd ut og sprengt ut i 1770-åra for å sikre vann til sagene og møllene i Mjøndalen. Hølafloa er den nordligste av de to stedene, beliggende i Åsen.

Underveis krysses også Sirikjerkeveien, og etter noen meter ligger et gammelt navneberg/skrivarberg på berggrunn på østre side av hytteveien. Stedet er ikke skiltet. Tall og bokstaver er godt synlige, og ble antagelig risset inn av gruvearbeidere. I Eiker er navneberga glatte og fine, og ligger ved gamle ferdselsårer, eller på utsiktspunkter. Bergartene er av nokså løst og bløtt materiale slik at det var lett å risse inn tall og bokstaver. På navneberg generelt finnes årstall og navnetrekk som er opp mot 300 år gamle.

Så får du Grytjerna på høyre side.

Grytjernsbekken er på to steder gravd ut og sprengt ut i 1770-åra for å sikre vann til sagene og møllene i Mjøndalen. Dette er Hølafloa i Åsen, samt de siste ca.100 meterne av Grytjernsbekken - kalt Grytjernsrenna - nord for Bekkestua (vest av Bremsetjenn). Vannet fra Auretjern og Nedbergdammen, som opprinnelig hadde sitt utløp i Bremsa ble, ved at det ble gravd/sprengt ei renne, ledet ned i Grytjerna. Dette skjedde altså en gang på 1700-tallet, og skal etter hva et gammelt skinnbrev forteller, ha kostet et betydelig beløp. Fyrsetting skal ha blitt brukt som arbeidsmetode.

Ved Bekkestua er det flere valgmuligheter med tanke på turen videre. 

Mjøndalsskauen er kjent for sin rike flora. Av de 34 artersende orkideer som finnes i Norge, vokser 24 i Nedre Eiker. I Bremsåsen Naturreservat finnes 19 av dem. 

Åsen er også geologisk spennende, med fossiler fra kambrosilurtiden. Skauen er også rik på gamle gruver og skjerp. 

Oppe på skauen finnes storslåtte utsiktspunkt som Leitjennfjellet, Vestknabben, Ertekollen, Brillefjell (Seteråsen), Kyrfjell, Fjelltuva (Fjellstua), Sirikjerke og Slettfjell. 

Et par hundre meter øst for selve toppen på Sirikjerke ligger en kjegleformet liten kolle, det opprinnelige Sirikjerke. Siri var budeie på Hornesetra ved Smøråsen. Når hun hadde behov for en samtale med Vår Herre, gikk hun ofte til denne kollen og hadde en andaktsstund. 

Og du kan legge turen til Traurennplassen ved Øvre Fisketjern. Her ligger ruinene etter hytta til Andreas Dammyr, en dyktig treskjærer som solgte bl a treskjeer, -fat og -trau på bygdene. Traua var også premier i «Traurenna» på ski som Andreas arrangerte i Trollheimsbakken i nærheten av hytta hver Skjærtorsdag fra 1920 - 1950. Det ble konkurrert i tre klasser; hopp, kombinert og "koffertklasse", med opp 100 deltakere og flere hundre anmeldelser. Andreas var flink til å lafte, flere av hyttene i området er hans verk. Det står ei info-tavle til minne om Andreas og Traurenna på tuftene etter hytta hans. 

Lenger sørøst ligger Anne-Mari-stua, ei kvistrøys og et kors. Sagnet sier på budeia Anne-Mari hennes reddet seg fra en bjørn ved å gjemme seg under ei gryte som Dramsen benyttet under tjærebrenning i området. Korset er til minne om Anne-Mari, og går du forbi kan du kaste kvister i haugen og ønske deg noe. Anne-Mari var budeie på Lorthølsetra, som ble flyttet til Nysetra lenger øst fordi det var så mye tusser og troll ved Lorthølsetra... 

Kart: Turkart Eiker Sør; Mjøndalsskauen - Sirikjerke 1 : 20 000, Kartet har mye nyttig informasjon.