Borrehaugene - Vestmanrød, Horten Historisk Tursti 1

De historiske turstiene i Horten er et samarbeid mellom Borre Historielag, DNT Horten og Horten kommune. Turbeskrivelsen er skrevet av Odd Kristian Larsen i 1994 og revidert av han i 2005, 2013, 2016. Sist revidert i 2021 av Tom Greger Aas-Haug. Turbeskrivelsen har referanser til tallene i bildekartet som er bilde nummer 2 i bildekarusellen.

0. Parkering ved Midgardsenteret eller Borre kirke.

1. Midgard vikingsenter. Ved hovedveien ned til Borrehaugene ser vi Midgardvikingsenter, åpnet 27. mai 2000. På åkerholmen syd for senteret sees noen mindre gravhauger. Den nærmest veien var under siste krig utgravd av tyskerne og brukt som maskin-geværrede. Prestegårdens smie lå ytterst på holmen. På jordet mot vest lå det en dam, kalt Smidammen.

2. Gildehallen. Denne ble fullført i 2013. Den er bygget slik man tror en slik gildehall fremsto i yngre jernalder (550-1050 e.kr.) Det er funnet stolpehull etter store bygg (opp-til 63x18 m) i dette området, og disse er tolket som mulige hallbygninger. I dag regnes Borre som et viktig maktsenter i yngre jernalder. Det er mye aktivitet rundt Gildehallen med omvisninger, festivaler, teaterforestillinger og vikingmarked. Området utvides stadig, sist med rundtliggende palisade og en praktfull port. I skogen nedenfor kan vi se rester etter noen av tyskernes brakker fra leieren Maza fra annen verdenskrig.

3. Skipshaugens beliggenhet. (Åkermark i dag). På jordet nedenfor Midgard, nord for veien, ved inngangen til parken, lå en stor haug, kalt Skipshaugen. Masser fra haugen ble fjernet og brukt som veigrus i 1851-52. Det ble i siste liten tatt vare på gjenstander. Mange av disse er nå utstilt på Midgard vikingsenter. Det er gravgaver med usedvanlig vakre og forseggjorte mønstre. Disse mønstre har fått navnet Borre-stilen. Gjenstander i denne stilarten er siden avdekket ved andre gravfunn i Europa. Stilen har vært inspirasjonskilde til den moderne Borreknuten. Borrehaugenes spesielle historie og bakgrunn får man informasjon om ved Midgard Vikingsenter.

4. Borrehaugene var en del av Borre prestegård og Søndre Vold. Parken ble fredet i 1932, og innviet av Kong Haakon. Til tross for at nasjonalpark ikke ble noe offisielt begrep i Norge før langt senere, ble parken kalt Borre Nasjonalpark fra første dag. Dette er den største samlingen av store gravhauger i Nord-Europa. Den består i dag av 7 store gravhauger og flere større gravrøyser samt ca. 30 mindre gravhauger og røyser. Det er informasjonsskilt ved inngangen.

5. Spillemannshaugen. Den store gravhaugen på jordet inngår i nasjonalparken. På folkemunne heter den Spillemannshaugen. Sagnhistorien forteller at om natten kunne det komme musikk fra haugen. Haugen har tidligere vært utgravd og brukt til potetkjeller for prestegården. Det ble da funnet jernrangle og skipsnagle.

6. Gamle Stenbryggen (Steinbrygga). Badebryggen syd for havnemoloen er bygget på rester etter gamle Stenbryggen. Området var fra slutten av 1500-årene et ladested (lasteplass) for utskiping av trelast. Båthavnen er til stor del bygget av tanksperringer som var lagt opp over jordene på prestegården under annen verdens-krig, som del av et forsvarsverk rundt tyskernes leir på Maza.

7. Strandsitterplasser. På rekke og rad kommer vi til tidligere strandsitterplasser (husmannsplasser) under prestegården:

7a. Nord for veien lå Madseplassen etter husmannen Hans Madsen som døde i 1886.

7b. Det lille hvite huset i svingen ble selveid i 1903 og fikk navnet Vestby.

7c. Også her ble en husmannsplass selveiende i 1903 og fikk navnet Sølyst. Se skilt med beskrivelse.

7d. Den nye boligen ligger på en husmannsplass som ble selveid i 1903 og fikk navnet Rishagrød.

7e. Veien opp fra stranden går til Mastebakken, som ble frasolgt i 1904.

8. Strandbakke. På venstre sida av veien finner vi Strand-bakke Sport og Fritidssenter. Dette er drevet av Tønsberg funksjonshemmedes idrettslag og Borre Allsport til rekreasjon.

9. Gravhauger, hulvei m.m. Vi bøyer av ved veien opp mot Vestmannrød. I skogen nord for veien er det kulturminner i form av et gravfelt med 5 hauger, hvor den største er datert til omkring Kristi fødsel. Også fossile dyrkningsspor fra eldre og yngre jern-alder er funnet, samt en hulvei/ridevei og et middelaldersk høyrygget åkerfelt, som er registrert kun to steder i landet.

10. Strandskogområde. Vi følger nå veien som delte gårdene Vestmanrød og Fjugstad. Syd for veien ligger Fjugstad naturreservat. Det meste av skogen er løvskog, mest ask. Et plantefelt av gran nord for stien var tidligere åpen åkerjord. Legg merke til strandterrassene. Dette er et unikt område som viser landhevningen etter istiden. Området inneholder mange forskjellige fossile dyrknings-spor helt fra eldre jernalder (050 f.kr.-550 e.kr.).

11. Steingjerde. Vi går langs et praktfullt steingjerde oppover mot Raet, dette er bygget av moreneavsetninger fra siste istid. Hvert eneste år kommer nye morenesteiner opp av jorda når telen går og jorda blir bearbeidet.

12. Opp på Vestfoldraet. Vi går nå opp østsiden av en morenerygg kalt Vestfoldraet. Raet strekker seg synlig fra Horten i nord til Mølen i syd. Den siste istidens ned-smelting stoppet opp i en mellomperiode med kaldere klima for ca. 10-11.000 år siden, kalt ra-tiden. Isens bevegelse i denne tiden trykket opp en ende- og sidemorene. Den ble liggende igjen da isen smeltet. Samtidig minket trykket på landet som steg og ga de karakteristiske strandavsetningene.

13. Vestmanrød. Her lå gården Vestmanrød. Eiendom-men er slått sammen med Fjugstad gård, og noe av inn-marka er tilplantet med gran. Legg merke til det gamle tun-treet. Det er sypress med navnet Chamaecyparis lawsoniana.

14. Bakkenteigen og Adalstjernet. Høgskolen i Vestfold, forkortet HiVe, var en høgskole i Vestfold fra 1994, og fra 1. januar 2016 en del av Høgskolen i Sørøst-Norge (HSN). Denne ble igjen til Universitetet i Sørøst-Norge 4. mai 2018, med navnet Bakkenteigen i dagligtale. Fra Bakkenteigen kan man ta en avstikker til Adalstjerne

15. Gunnerød. Gunnerødbrekka har navn etter gården Gunnerød, som kan skimtes som en overgrodd stein-samling vest for R19 i bunn av bakken. Navnet kan følges til-bake til middelalderen. Gården var sist kjent som husmanns-plass under Borre prestegård. Dyrkningsområdene, vesentlig øst for veien, er ryddede gamle strandterrasser etter land-hevninger fra siste istid. Dyrkingsspor er helt fra eldre jernalder.

16. Gamle Gunnerødbrekka. Turen følger her sykkel-stien, et stykke ned i bakken kan man finne rester etter den gam-le Gunnerødbrekka som svinger inn i skogen. Her står det frede-de og mektige eiketreet Eva. Hennes avdøde Adam, en kjempe av et bøketre, sto skrått overfor henne. Slik fikk begrepet Adam og Eva en tilleggsbetydning for veifarende. I skulderhøyde måler Eva 4,43 m i omkrets. Det er svært gjengrodd og vanskelig å komme gjennom her, og anbefales kun for spesielt interesserte.

17. Norges første flyvning. Over jordene her lettet den første flyvning i norsk fly, av norsk flyver, premier-løytnant H. F. Dons. Med flyet Start tok han av fra Ganne-stadjordet den 1. juni 1912, og landet på Øra ved Fredrikstad.

18. Gannestad. Tettbebyggelsen vest for veien ligger på innmark etter gården Gannestad, tidligere fogdegård. Gården har historie helt fra senmiddelalderen. I 1927 ble bygningene kjøpt av Borre kommune og gjort om til pleie-hjem som en erstatning for Vik Fattiggård. De eldre staselige husene ble revet i 1982 og prakthagen er borte. Den nyere bebyggelsen på tunet er nå bygget om til omsorgsboliger.

19. Hallingstad. Hallingstad gartneri var en husmanns-plass under prestegården som ble selveiende i 1903.

20. Bauta over falne fra siste krig. Minnebautaen over de som falt for fedrelandet i 1940-45 har en minne-stein med 24 navn over falne som sognet til Borre kirke.

21. Borre kirke som feiret sitt 900-årsjubileum i juni 1994, er bygget i romansk stil. Den er ifølge tradisjon antatt bygd i Olav Kyrres tid, 1066-93. Den er meget velholdt etter flere re-staureringer. Den siste store i 1926-28 ga kirken sitt nåværende utseende. Interiøret er meget vakkert med mange klenodier.

22. Vassmarken. Kirkebakken tettsted ligger i et vakkert, åpent kulturlandskap mellom Oslofjorden og Borreskåla mot Borrevannet. Det har bevart gamle bygningsmiljøer. Vassmarken gård, tvers overfor kirken, har et av disse spesielle framhusene som utgjør en del av tettstedets karakter. Framhuset er fra 1700-tallet og er nå fredet. Det første herredstyremøte i Borre ble avholdt her i 1837,og var lenge fast møtested.

23. Borre prestegård (Orretuft). Prestegården med det mindre kjente navnet Orretuft, er nevnt i skrifter fra 1400-tallet. Det spekuleres i om gården kan være stedet der det tidligere lå en kongsgård, som kan ha hatt navnet Borro, og som ga navnet til Borre.