Borrehaugene - Vestmanrød, Horten Historisk Tursti 1

Publisert av: DNT Horten

Borrehaugene - Vestmanrød, Horten Historisk Tursti 1

  • Område
  • Type
    Fottur
  • Gradering
    Enkel
  • Lengde og varighet
    8,3 km
    2 timer
    En vei
  • Sesong
    Apr - nov

Stien er ca 6 km lang. Den er lettgått, og kan til nød gås med barnevogn.

Turbeskrivelsen er skrevet av Odd Kristian Larsen i 2005 og revidert av han i 2013. Opplegget er et samarbeide mellom Borre historielag, Horten kommune og Horten og Omegn Turistforening.

Turbeskrivelsen har referanser til tallene i bildekartet som er bilde nummer 2 i bildekarusellen over. Du kan skrive ut side 2 på et A4 ark og ta det med på turen. Side 2 egner seg også til å ha åpen i et eget vindu på PC-en slik at du kan se bildekartet der samtidig som du leser teksten under.
0. Parkering Noah-tunet alt. ved Borre nasjonalpark
1. Borrehaugene
ble fredet som nasjonalpark i 1932, og er den største samling av monumentale gravhauger i Nord-Europa. Består i dag av 7 store gravhauger og en stor gravrøys samt ca 30 mindre gravhauger og røyser.

2. Spillemannshaugen.
Den monumentale gravhaugen på jordet inngår i nasjonalparken. På folkemunne heter den Spillemannshaugen. Sagnhistorien forteller at om natten kunne det komme musikk fra haugen. Haugen har tidligere vært utgravd og brukt til potetkjeller for prestegården. Det ble da funnet jernrangle og skipsnagle.

3. Gamle Stenbryggen.
Badebryggen syd for havnemoloen er bygget på rester etter gamle Stenbryggen. Området var fra slutten av 1500-årene et ladested (lasteplass) for utskiping av trelast.

4. Strandsitterplasser.
På rekke og rad kommer vi til tidligere strandsitterplasser (husmannsplasser) under prestegården:

4A. Nord for veien lå Madseplassen etter husmannen Hans Madsen som døde i 1886.

4B. Det lille hvite huset i svingen ble selveid i 1903 og fikk navnet Vestby.

4C. Også her ble en husmannsplass selveiende i 1903 og fikk navnet Sølyst. Se skilt med beskrivelse.

4D. Den nye boligen ligger på en husmannsplass som ble selveid i 1903 og fikk navnet Rishagrød.

4E. Veien opp fra stranden går til Mastebakken, som ble frasolgt i 1904.

5. Gravhauger, hulvei m.v.
Turen går nå opp første stien til høyre etter trebru. Kulturminnene på sydsiden av denne stien inneholder et gravfelt med 5 hauger, hvor den største er datert til omkring Kristi fødsel. Også fossile dyrkningsspor fra eldre og yngre jernalder, samt en hulvei/ridevei og et middelaldersk høyrygget åkerfelt, som er registrert kun to steder i landet.

6. Fredet løvskogområde.
Syd mot Åsgårdstrand er det et fredet løvskogområde.

7. Strandskogområde.
Stien følger nå deler av grensen mellom Lille Vestmanrød, nå Fjugstad, og Vestmanrød. Det meste av skogen er ung løvskog, mest ask. Et plantefelt av gran nord for stien var tidligere åpen åkerjord. Legg merke til strandterrassene. Dette er et unikt område som viser landhevningen etter istiden. Området inneholder mange forskjellige fossile dyrkningsspor helt fra eldre jernalder.

7 til 9. Opp på Vestfoldraet. Du går nå opp østsiden av en morenerygg kalt Vestfoldraet. Raet strekker seg synlig fra Horten i nord til Mølen i syd. Den siste istids nedsmelting stoppet opp i en mellomperiode med kaldere klima for ca 10-11.000 år siden, kalt ratiden. Isens bevegelse i denne tiden trykket opp en ende- og sidemorene. Den ble liggende igjen da isen smeltet vekk. Samtidig minket trykket på landet som steg og ga de karakteristiske strandavsetningene.

8. Adalstjernet.
Her kan man ta en avstikker til Høgskolen i Vestfold og Adalstjernet.

9. Lille Vestmanrød.
Her lå gården Lille Vestmanrød, som ble utskilt fra Vestmanrød i 1804. Huset brant på 1960-tallet. Eiendommen ble da en del av Fjugstad gård, og innmarka tilplantet med gran. Legg merke til det gamle tuntreet. Det er sypress med navnet Chamaecyparis lawsoniana.

10. Gunnerød.
Gunnerødbrekka har navn etter gården Gunnerød, som sees som en overgrodd steinsamling vest for R19 i bunn av bakken. Navnet kan følges tilbake til middelalderen. Gården var sist kjent som husmannsplass under Borre prestegård. Dyrkningsområdene, vesentlig øst for veien, er ryddede gamle strandterrasser etter landhevninger fra siste istid. Dyrkingsspor er helt fra eldre jernalder.

11. Gamle Gunnerødbrekka.
Veien her er rester etter den gamle Gunnerødbrekka. Her står det fredete og mektige eiketreet Eva. Hennes avdøde Adam, en kjempe av et bøketre, sto skrått overfor henne over veien. Slik har begrepet Adam og Eva fått en tilleggsbetydning for veifarende. I skulderhøyde måler Eva 4,43 m i omkrets.

12. Minnestein Start-flyet.
Foran Herredshuset står en minnestein over den første flyving i norsk fly av norsk flyver, premierløytnant H. F. Dons. Med flyet Start tok han av fra Gannestadjordet den 1. juni 1912, og landet på Øra ved Fredrikstad.

13. Gannestad.
Tettbebyggelsen vest for veien ligger på innmark etter gården Gannestad, tidligere fogdegård. Gården har historie helt fra senmiddelalderen, men de eldre staselige husene og prakthagen er borte. Den nyere bebyggelse på tunet er institusjon for eldreomsorg.

14. Hallingstad gartneri
var en husmannsplass under prestegården som ble selveiende i 1903.

15. Bauta over falne fra siste krig.
Minnebautaen over de som falt for fedrelandet i 1940-45 har en minnestein med 24 navn over falne som sognet til Borre kirke.

16. Borre kirke,
som feiret sitt 900-årsjubileum i juni 1994, er bygget i romansk stil. Den er ifølge tradisjon antatt bygd i Olav Kyrres tid, 1066-93. Den er meget velholdt etter flere restaureringer. Den siste store i 1926-28 ga kirken sitt nåværende utseende. Interiøret er meget vakkert med mange klenodier.

17. Vassmarken.
Kirkebakken tettsted ligger i et vakkert, åpent kulturlandskap mellom Oslofjorden og Borreskåla mot Borrevannet. Det har bevart gamle verdifulle bygningsmiljøer. Vassmarken gård tvers overfor kirken har et av disse verdifulle framhus som utgjør en del av tettstedets karakter. Framhuset er fra 1700-tallet og er nå fredet.

18. Borre prestegård (Orretuft).
Prestegården med det mindre kjente navnet Orretuft er nevnt i skrifter fra 1400-tallet. Det spekuleres i om gården kan være stedet der det tidligere lå en kongsgård, som kan ha hatt navnet Borro, og som ga navnet til Borre.

19. Midgard historiske senter.
Ved hovedveien ned til nasjonalparken ser vi bygget Midgard historisk senter, åpnet 27. mai 2000.

20. Vikinghallen / Gildehallen.
Et stort bygg ble satt opp i 2013 og er bygget slik forskere tror en gildehall kan ha sett ut i vikingtiden.

21. Mindre gravhauger.
På åkerholmen syd for senteret sees noen mindre gravhauger. Den nærmest veien var under siste krig utgravd av tyskerne og brukt som maskingeværrede. Prestegårdens smie lå ytterst på holmen. På jordet mot vest lå det en dam, kalt Smidammen.

22. Skipshaugen
er åkermark i dag. På jordet nedenfor Midgard, nord for veien, lå en storhaug, kalt Skipshaugen. Masser fra haugen ble fjernet og brukt som veigrus i 1851-52. Det ble i siste liten tatt vare på gjenstander som kan sees utstilt i Vikingskipshuset på Bygdøy. Det er gravgaver med usedvanlig vakre og forseggjorte mønstre. Disse mønstre har fått navnet Borrestilen. Gjenstander i denne stilarten er siden avdekket ved andre gravfunn i Europa. Stilen har vært inspirasjonskilde til den moderne Borreknuten. Borrehaugenes spesielle historie og bakgrunn får man informasjon om ved Midgard historisk senter, der også kopier av noen av gjenstandene kan sees.

Slik kommer du deg dit

Adkomst

Det er grei bussforbindelse til Borre kirke og Høyskolen på Bakkenteigen både fra Horten og Tønsberg. Parkeringen på Høyskolen kan brukes utenom skoletid. Det er også parkering ved Midgardsenteret og ved Borre kirke.