Løvøya, Horten Historisk Tursti 13

De historiske turstiene i Horten er et samarbeid mellom Borre Historielag, DNT Horten og Horten kommune. Turbeskrivelsen er skrevet av Trond Schmidt i 2007 og revidert av han i 2013, 2017, 2021. Turbeskrivelsen har referanser til tallene i bildekartet som er bilde nummer 2 i bildekarusellen

1. Drasund. På Løvøyveien før vi kommer til selve Løvøya passerer vi Drasund. Dette er et smalt sund som tidligere lå noe lavere enn i dag. Ved høyvann kunne folk da dra båtene sine over sundet. Veien ble hevet i 1990. Da ble det også lagt 3 store rør under veien for å bedre på vanngjennomstrømningen i Løvøypollen - Løvøya Båthavn. Dette var et svært vellykket tiltak. Enkelte mener at det for mange hundre år siden skal ha ligget en liten ”landsby” i dette området. Menneskene her drev med sjøfart og fiske. Det skal også ha ligget et mindre båtbyggeri her. 

2. Løvøykapellet er kanskje den mest særegne av Borres tre middelalderkirker. Den første stein-kirken ble trolig bygd på 1200-tallet, og er senere forfalt og gjenreist flere ganger. Tidlig på 1900-tallet var det bare kirkeruiner her. Inne i selve kirke-huset vokste det store grantrær. Etter en stor dugnads-innsats ble ”nytt” kapell innviet i 1950. I dag er stedet et av de mest besøkte turist- og kulturmål i kommunen.

3. St. Olavsbrønnen. Like ved Løvøykapellet ligger St. Olavsbrønnen. Dette er en hellig kilde som i tidligere tider hadde svært stor tilstrømning av pilegrimer og syke folk. Her kunne de enten drikke av vannet eller dyppe sin skadde kroppsdel for å bli friske. Selv konger og biskoper skal ha oppsøkt kilden for å ”drik-ke seg helsebot”. Det er utallige sagn knyttet til stedet, som også i dag blir oppsøkt av mange mennesker.

4. Løvøya Båthavn. Til høyre ligger Løvøya Båthavn. Vi ser også en del av Løvøya Camping på andre siden av bukta. Størstedelen av campingen ligger allikevel naturskjønt og fritt til oppe på åsen bak Løvøykapellet (Mamre Lund).

5. Vadfiskerstua. Vi passerer Vadfiskerstua. Dette er en gammel kiosk/kafé som ble bygget på 1930-tallet. Under 2. verdenskrig ble det holdt husdyr her. I mange år ble stedet drevet av Motorførernes Avholdsforbund (MA). Nå har det en sentral plass-ering for driften av Løvøya Camping og Båthavn. Her ligger også en av Hortens mest populære badesteder.

6. Tyskerbroa. På høyre side sees fortsatt restene etter den gamle Tyskerbroa. Dette var en pelebro som ble bygget tidlig på 1940-tallet. Den gang var ”veien” forbi Løvøykapellet i elendig forfatning. Den nye bro- og veiforbindelsen gjorde at avstanden videre utover mot Mellomøya og Østøya ble mye kortere. Men broen ble raskt angrepet av pelemark. I 1946 var det med nød og neppe at en lastebil med ved fikk reddet seg over den sviktende broen før den raste sammen.

7. Husmannsplassen Øya. Øverst på venstre side lå husmannsplassen Øya. Dette var en av de 11 husmanns-plassene under Falkensten Bruk i 1723. Fami¬lien på Øya, som nok var en av de mer ”attraktive” plassene, dyrket jordene hvor det i dag er hytter og boliger. I tillegg til noen husdyr drev de også med fiske. De måtte betale en grunn-leie samt bidra med noe arbeidskraft til Hovedbruket. 

8. Løvøyveien, som vi nå går på, ble bygget av tys-kerne under siste verdenskrig. De skulle da ha lett ad-komst ut til de viktige militære øyene Mellomøya og Østøya. Veien ble lagt langs sjøen, og delte opp en del hyttetomter. Disse må i dag krysse en mye tra-fikkert vei for å komme ned til strand og båtbrygge.

9. Lort og øyene på Indre Havn beskrives i tur 10.

10. Hytter. I lia på venstre side passeres flere hytter. De eldste hyttene her er fra 1930-tallet. Her ligger de solvarmt og lunt til med praktfull utsikt over Indre Havn. Flere hytter har i det siste blitt restaurert eller bygget opp helt på nytt.

11. Løvøysund bro og Kystledhytte. Vi har nå kommet frem til Løvøysund bro. Den første broen her ble bygget tidlig på 1940-tallet. Denne pelebroen ble gradvis dårligere, og ny betongbro ble støpt i 1995. Mellomøya og Østøya på baksiden eies av Forsvaret. De ble solgt fra Falkensten Bruk i 1820 da orlogsstasjonen for marinen ble lagt til Horten. Nå har Horten kommune en kystledhytte her.

12. Særegen geologi. Vi beveger deg videre mot nord langs en sti som starter i sjøkanten. Etter hvert blir det litt brattere terreng. Her er en særegen geologi. I fjæra ligger det rullesteiner. Disse kom langveisfra med isen for ca. 10.000 år siden. Enkelte steder sees også bølge-slagsmerker fra den tiden sjøen sto høyere. Berggrunnen består av lava fra vulkaner som ”herjet vilt” for nesten 250 millioner år siden (Permtiden).

13. Plantelivet i området er frodig, med mange ulike treslag og blomster. Ser vi nøye etter, vil vi også kunne finne kaprifolium. Dette er en varmekjær og slyngende busk som er viltvoksende på egnede steder. Nedenfor deg kan vi se Prekestolen, et badested for «tøffinger».

14. Urskog. Vi kommer til et stidele, og tar til høyre. Her blir stien smal i et kupert og nokså vilt terreng. Snart er vi inne i en begynnende urskog av gammel osp og gran. Dette er et skogområde som ikke er blitt rørt de siste 50 år. Naturen har fatt rå seg selv. Om 50 nye år vil området trolig være en skikkelig urskog. Grunn-eieren har vernet denne skogen med dette formålet.

 
15. Panoramautsikt. Vi nærmer deg toppen og har en fantastisk utsikt over deler av Oslofjorden og Breiangen. Mot øst ser vi noe av Jeløya og Sonlandet inn mot Drøbak-sundet. Mot nord ligger Hurumlandet med Tofte fabrikker, utløpet av Drammenselva og Sande lengst inne mot nordvest. Vi ser også øyene Mølen, Tofteholmene (tidligere vulkan) og Langøya. Kanskje det kunne passe med en matbit og kaffelars her..? 

16. Stidele. Videre vestover langs toppen kommer vi snart til en trang dal. Her deler stien seg. Hvis vi ønsker en kort og lett tur, kan vi gå traktorveien mot sør, mot venstre. Ønsker vi en lengre tur i et svært naturskjønt og spesielt område, anbefaler vi å gå til høyre mot nord og ned dalen/ kløfta. Her er det stedvis noe bratt og glatt.

Snarveien mot sør er av praktiske grunner ikke tegnet inn i det dynamiske kartet i høyre ramme. Hvis du zoomer det inn vil du se stien og traktorveien som snarveien følger.

17. Røversti. I fjellveggen mot øst er det en blindsti (Røverstien) for personer uten høydeskrekk. Den smale stien ligger som en liten sprekk inne i den loddrette fjell-veggen. Og utenfor stuper det rett ned i sjøen. Og for all del: Snu før stien blir for smal! 

18. Edellauvskog. Tilbake på hovedstien går vi forsiktig nedover mot sjøen. Legg merke til en helt annen vege-tasjon med mange varmekjære lauvtrær (edellauvskog). Dette er trær som krever mye varme og god jord for å vokse. Her finnes bl.a. noen store og flotte lindetrær. I enkelte tretopper kan vi også se snylteplanten mistel-tein. Denne lever kun i Hortensområdet, og kan ha over 30 ulike treslag som vertsplante. Lind og frukttrær er de vanligste.

19. Røverhula. I fjellveggen ca. 200 m mot nord lig-ger Røverhula. Dette er ei hule som det knyttes mange sagn og historier til. Det fortelles bl.a. at det for lenge siden skal ha bodd 12 røvere her som hadde kidnappet ei tjenestejente fra Falkensten Bruk. Disse ble etter hvert funnet, og det ble en voldsom slåsskamp. Samtlige røvere døde. Også i dag blir hula oppsøkt av mange mennesker, med stort sett fredelige hensikter. Fjellveggen ovenfor var svært attraktiv til klatring. Arne Næss d.e. klatret her i sin ungdom. I dag er det forbudt å klatre her.

20. Jesusbukta. Vi er nå nede ved stranden, og pass-erer noen store steinblokker for å komme innerst i vika. Vi er i Østre Veggbukt, eller Jesusbukta som mange sier. Navnet kommer fra en kristelig ungdomsleir som var her på 1940-tallet og hvor det ble malt Jesus lever med store bokstaver på fjellet nær sjøen. Stedet har et noe trolsk og eventyrlig preg.

 21. Veggfjell. Vi går vestover på en god traktorvei. Mot venstre ruver det steile Veggfjell med rasmark og store steinblokker under. Du ser også mange store morelltrær (villkirsebær). Dette er nå en del av Løvøya naturreservat.

22. Husmannsplassen Vegg (Væg). Vi passerer en liten slette. Her lå husmannsplassen Vegg (Væg). Det er fortsatt rester etter grunnmuren. Folkene her var helt avhengige av båt, og det er naturlig at fiske var viktigste næringsvei. På midten av 1950-tallet ble dette stedet mye brukt som spill- og danseplass for lystige sammen-komster om sommeren.

23. Kirkebukta. Vi kommer til Vestre Veggbukt (Kirke-bukta). Helt til høyre ytterst på pynten ligger Speiderhyt-ta. Denne har en enestående beliggenhet, og blir derfor mye brukt. Skogsbilveien langs sjøen ble bygget i 1988. Vi kan se rester etter den gamle stien oppe i lia til venstre. Området her er et eldorado for fritidsfiskere og turfolk. 

24. Gammel lind. Vi passerer en svært gammel lind på utsiden av veien. I fjellveggen under sjøen på andre siden av bukten skal det ha blitt funnet kobber. Deretter kom-mer vi opp i en liten kløft, hvor det tidligere ble tatt ut mye stein- og grusmasser. Ved å følge stien til høyre eller veien rett frem, vil vi snart være tilbake på Løvøyveien.