Langs «klassiske» spor til Skistua - 14 km 

Annonse

Om turen

Dette er den klassiske skituren fra byen opp til Skistua langs Ilabekken, forbi Fjellseter til Skistua med retur ned Rustadrenna. Nedfartsmulighetene er blant de bedre i hele Bymarka og egner seg spesielt for skiløpere med solide fjell- eller telemarkski. NB! Egener seg kun etter et stor snøfall, da det de siste årene har vært lite snø i Steinberget

Turen: Den klassiske turen opp langs Gamle Skivei startet gjerne fra trikkholdeplassen i Ila. Fremdeles kan man høre eldre folk fortelle om store utfartssøndager med uendelige rekker av skiløpere som bar skiene opp Steinberget. Noen tok av på ski inn langs Benneches vei og fortsatte opp Møllebakken, over Gramskardet og videre etter Gamle Bynesvei til Lavollen og opp Rustadrenna eller de gikk Aaengløypa eller Branngata mot Geitfjellet, tok over Revberget og dro videre innover mot heiene. Mens de aller fleste fortsatte et stykke til oppover Steinberget før de spente på seg skiene der skiløypa også i dag starter nedenfor der Steinberget begynner å flate ut. Skituren fra Steinberget gikk langs Ilabekken over jordene til Hyllgården, videre innunder demningen og over Theisendammen, evt. rundt på sørsida om Stokkejordene innenfor Wullumsgården ved dårlig is, og opp mot Sommersetra.
I dag går skiløypa fremdeles opp langs Steinberget og Ilabekken. Vi krysser Roald Amundsens vei i en undergang som ble bygget i 1959, svinger i en bue nord for bebyggelsen på Hammersborg og krysser over Theisendammen. Løypa tar opp jordene på Sommerseter til platået ved gården. Vi tar ned en liten kneik før vi fortsetter gjennom skogen fram til Baklidammen, tar over isen her og går videre opp jordene til Tunga gård.

Fra Tunga følger vi Måneskinnsløypa ca en halv kilometer mot vest. Det gamle jordbrukslandskapet er plantet til med skog vest for gården. Gamle Skivei tar av fra Måneskinnsløypa ca 25 m etter at den kommer inn på Familiestien. Herfra stiger Skiveien slakt opp mot Fjellseter gjennom variert granskog hvor en utpå vårparten kan oppleve både orrfugl og hare. Etter en ny halv kilometer kommer vi til den berømte «Damernes Faldgrube», en liten kneik i en snarvei like før Skiveien et stykke går helt inntil den senere anlagte Akebakken. At snarveien ble kalt «Damernes Faldgrube» vitner om at Gamle Skivei også ble brukt som nedfartsløype.

Gamle Skivei var den gamle veien mot Fjellseter fra området ved Tunga og Baklia og ble anlagt som vei for lette kjøretøyer i 1888. Den skikkelige kjøreveien til Fjellseter og Skistua, Fjellseterveien, ble anlagt et tiår senere i regi av Turistforeningen. Veien fra 1888 ble skiløype og turvei og ble kalt Gamle Skivei.

Skiveien og Akebakken går parallelt og delvis overlappende opp mot Fjellseter kapell, hvor Akebakken svinger i en bue mot nord, mens Skiveien krysser over de åpne vollene og forbi kapellet. Skiveien gikk til Fjellseter. Det gamle hovedhotellet på Fjellseter lå på det øverste platået og var i drift 1898-1917, mens Annekset lå på nedre nivå. Dette utgjorde fra 1917, da det øvre brant, det "nye" Fjellseter turisthotell. Dette ble ødelagt i brann i 1946.

De som ville fortsette opp til Skistua, fulgte Fjellseterveien opp. I dag er biltrafikken langs veien stor og vi går Akebakken opp mot Skistua. Denne øvre del av Akebakken ble anlagt på slutten av 1930-tallet. Idet vi passerer den øverste parkeringsplassen på Fjellseter har vi unnarennet på den tidligere Fjellseterbakken til høyre. Det er helt gjenvokst nå men vi ser spor etter det ved at skogen her er lavere enn på sidene. Stillaset til Fjellseterbakken gikk over starten av den øvre bakken i Rustadrenna. Hovedhotellet på Fjellseter lå på framsida av platået der den øvre parkeringsplassen er anlagt.

Etter hvert som vi stiger brattere opp mot Skistua, får vi et stadig videre utsyn sørover. Like før vi kommer inn på veien til Studenterhytta, kan vi i godvær gjenkjenne de mest karakteristiske toppene i Trollheimen mot sørvest og profilen på Sylmassivet i øst. Enten vi nå har tenkt oss videre innover heiene, eller vi skal tilbake igjen, passer det godt med en rast på Skistua.

Hjemturen skal vi ta ned Rustadrenna. Løypa er oppkalt etter Martin Rustad, en av pionerene i Trondhjems Skiklub. Vi starter med å gå opp over Lille Gråkallen (455 moh) hvor løypa siden krigen har gått på sørsida av gjerdet rundt militærleiren som da ble anlagt her. I djupsnø må vi tråkke oss noen skritt ned de øverste flate partiene før de bratte bakkene i Rustadrenna begynner. Da bruker vi gjerne litt tid på å beundre utsikten mot byen og Geitfjellet før vi setter utfor. Rustadrenna grunnprepareres nå av og til. Det kan være flotte djupsnøforhold når ny snø har kommet etter grunnprepareringa. Ved skarpt føre kan de dristige og dyktige få den helt store «Kitzbühel-følelsen» nedover de øverste bratte bakkene og svingen mellom. Alpinklubbene i Trondheim arrangerte utforrenn ned Rustad-renna på begynnelsen av 1980-tallet. Vær oppmerksom på at det enkelte helger arrangeres spretthopprenn og akekonkurranser i nedrennet ved Studenterhytta.

Etter krigen, fram til de tynne langrennskiene begynte å dominere, var Rustadrenna ei av de mest trafikkerte løypene i Bymarka. Den og Udbyeløypa som tar ned nord for militærleiren, var de to klassiske nedfartsløypene fra Skistua. I enkelte kretser var dette de eneste akseptable nedrennene fra Skistua. Det var flaut å renne ned andre løyper.

Flatene nedenfor denne øverste brattbakken var på denne tiden en svært populær rasteplass fordi skiløpere kom med stor fart ut på myrflatene med kuler og staup, noe som svært ofte resulterte i spektakulære fall. Mye skiglede ble utvist her, spesielt blant tilskuerne.

Dersom vi er heldige med forholdene, fortsetter vi i og god fart ned over kuler og svinger, vi krysser stien fra Fjellseter mot Kobberdammen (330 moh.) og fortsetter nedover Rustadrennas lengste flate parti. Ved trått føre og i djupsnø ser vi oss gjerne litt om etter storfugl og orrfugl herfra og nedover. Ved skarpt føre mister vi nesten ikke noe fart på flata og fortsetter over kuler og ned små heng gjennom tildels trange passasjer i skogen. Husk høyreregelen der det er dårlig sikt. Du kan møte folk her også, selv om løypa er lite brukt.

Den nederste bakken kan ikke måle seg med de øverste, men ved skarpt føre løftes vi litt på kulen, passerer brua over Ilabekken i kneika (245 moh.) i stor fart og glir langt bortover flatene innunder Tempervollen mot Lavollen. Mye av den gamle skikulturen med å holde konsekvent til høyre og med forkjørsrett for de som renner nedover, ser i det siste ut til å ha blitt litt glemt. Så vær oppmerksom her ved Ilabekken hvor Rustadrenna møter skiløypa fra Kobberdammen. Før brua over Ilabekken kommer Udbyeløypa inn fra venstre.

Fra Lavollen tar vi sørøstover ned mot ny krysning av Ilabekken før vi fortsetter framover Tunga og ned over Baklidammen der vi kom opp.

Varianter:
Ved usikker is på Theisendammen og Baklidammen kan vi ta løypa langs Ilabekken opp til Tunga.

Fra Tunga kan vi ta Måneskinnsløypa opp forbi Storsvingen, opp på Fjellsetermyrene til møtet med Torshaugløypa, ta opp til Vintervannsmyra og videre opp til Skistua.

Fra Lille Gråkallen kan vi ta på nordsiden av militærleiren og ned Udbyeløypa. Løypa tar nordvestover i et flott fall langs et myrdrag mot Kobberdammen før den rolig dreier til høyre og slaker av, kommer inn i skogen og svinger østover og senere sørøstover. Den tar igjen mot øst og blir brattere før den krysser stien mellom Fjellseter og Kobberdammen og etter hvert møter Rustadrenna nede ved Ilabekken. Udbyeløypa er oppkalt etter Sigurd Udbye, en annen av skiklubbens pionerer.

I lett og dyp nysnø gir området mellom Rustadrenna og Udbyeløypa herlige telemarkopplevelser med ufser, kuler og staup i åpne områder med glissen blandingsskog og fine åpne myrdrag.

Slik kommer du deg dit

Adkomst med egen bil

Det er fint å starte fra Schøningsdal, Steinberget / Hammersborg eller Wullumsgården. Mange bor slik at de har gangavstand til aktuelle startsteder. Det går trikk og buss om Ila og buss forbi Hammersborg og Wullumsgården. Det er parkeringsplasser både ved Blyberget og Ferista.
Annonse