Fottur til Møysalen 1264 moh

Om du går helt fra Kaljord er dette en svært lang og krevende tur på over 25 km tur/retur. Turen avkortes til rundt 16 km om du har båtskyss inn Lonkanfjorden.

Sti/gammel ferdselsveg fra Kaljord og innover fjorden. En snau kilometer fra indre Nordbotn treffer man på den 3 km lange jernbanetraseen som følges til malmtippen innerst i Norddalen.

Herfra på bratt sti opp til Memuruskaret, 500 moh. Her møter du stien fra Ingelsfjordeidet/Snytindhytta. Grei sti og merking videre til du krysser elva fra Øvre Møysalvatn.

Etter at du har krysset elva og forsert lia opp mot 700 moh får du en valgmulighet. Er det tidlig på sesongen juni-juli, kan det være enklest å gå inn på breen Fonnisen og følge denne i kanten og opp til skaret på 850 moh. Alternativt, og spesielt senere på sesongen, er det enklest å følge stien opp mot høyde 909, før man går ned i skaret på 850 moh.

Til dels tydelig sti og varder videre oppover ryggen mot Møysalen. Ryggen ser ganske utilgjengelig ut, men det går riss og slukter oppover som gjør at de fleste finner det greit å gå oppover. Et par partier er eksponerte, og et par steder er det lagt ut kjetting.

På «1000-metersplatået», eneste stedet på turen opp som er relativt flatt og på «størrelse med en fotballbane», er det enklest å holde skarpt høyre etter platået og gå oppover avsatsene i fjellet. Også her er det luftige partier hvor man ser ned på breen.

Hundre høydemeter under toppen møter du Øverbreen. Denne oppleves av de fleste som turens vanskeligste punkt. Det er ofte en smal snørygg å gå på, og på ettersommeren smelter snøen og lager en sprekk mot fast fjell, så det kan være utfordrende å komme seg ut på snøryggen. Om det er kaldt vær i lavlandet (kaldere enn +10) kan man i tillegg forvente at snøen er skjerpet, og det er nødvendig med stegjern eller brodder for å gå trygt over snøryggen.

En del velger også å legge ut tau som turdeltakerne har å holde i både for å komme seg utpå snøen (ettersommer) samt når man går over breen. De fleste som går utenom organiserte turer benytter ikke sikring. Men du må vurdere å ta med både tau, stegjern/brodder og isøks.

Når du står på toppen er utsikten formidabel i alle retninger. H.M. Dronning Sonja besteg Møysalen i 2003, og turen trekkes stadig frem som et av de absolutte høydepunkt blant alle de fjell hun har besteget.

Dette er i sum en svært krevende tur, og man må ta høyde for at turen ned igjen kan bli like krevende som turen opp. Tidsforbruket kan lett bli 12 timer opp og ned, og mer med lange pauser i godt vær. Går du fra Kaljord kan det ta enda lenger tid. Men dette er et minne for livet!

Møysalen

Gammelnorsk mey betyr jomfru, jente. Møysal i folkevisene var det samme som jomfrubur, eller i vårt tilfelle like gjerne: huset til møyene.

Bestigningene av Møysalen

Første skriftlige beretning stammer fra 1903, da residerende kapellan i Hadsel, Mikal Hertzberg, den 10. august la igjen en lapp med sitt navn i ei flaske på toppen. Neste gang det legges igjen ei melding om bestigning er den 19. juli 1914, da to damer og tre herrer har «skrevet seg inn» i flaska.

Den 30. juli 1933 ble kjettingene første gang lagt ut, av Jørgen og Joakim Olsen – sønn og sønnesønn av den kjente bjørnejegeren Ole Larsen. Da heter det i gjesteboka: «Det var et tungt strev at faa udsatt de to kjettinger som for eftertiden skal holde Møysalen paa sin plass.»

Første kjente bestigning av Storemøya (1200 m) ble utført av ei tysk dame og to sveitsiske fjellklatrere i 1910. De gikk sørøst-veggen, mens Leiken og Ferdinand Schjelderup, som fulgte ei mer sørlig rute, var første nordmenn på denne møya i 1914. Litjemøya er betydelig vanskeligere å klatre. Første bestigning skal ha funnet sted i 1937, utført av G. Brunner og M. Butters. Imidlertid ble ingen synlige spor funnet, da L. Hansen, M. Pettersen og T. Romsloe nådde samme møytopp i 1943.