Dette er en kort og spennende tur til bygdeborg tildels i trolsk eikeskog som passer barn.

I Askeladdens database kulturminnesøk er det tre åser på rekke og rad, orientert nord-sør-sørøst, navngitt hhv. som Brennevinskniben, "Ålefjær" og Borgåsen.

I beskrivelsen står avslutningsvis: "Grunneier Daniel Lømsland opplyste at røysa opprinnelig var 1,5m høy. Stein ble dessverre kastet ut ca 1976. Han har ansett røysa for å være en varde. Han mener også at hele åsen kan være en bygdeborg, men spor etter forsvarsverker i form av mur finnes ikke."

ca 1977 var klasse 6a ved Vennesla skole sammen med sjette klasse på Justvik skole, NRK Sørlandet og grunneierne Daniel Lømsland og Torkjell Fjermedal og besøkte bygdeborgen. Vi bygde da opp igjen en grav som angivelig hadde vært på stedet en gang i tida.

Parker på Snømyr ved Moskedalen men etter du har passert bommen. Snill grunneier har sagt at det er Ok.

Følg videre veien til venstre langs bekken. I neste kryss tar du til høyre og passerer snart Svarttjønn. Gå videre på etterhvert smal men tydelig sti på myrlent enkelt terreng. Snart går du fra furuskog til eikeskog. Passer en plog og en vedkomfyr. Etter noen hundre meter ser du en liten pytt i eikeskogen ved et bratt fjell. Fjellet er bygdeborgen Brennevinskniben. Gå opp den smale stien til toppen av fjellet. Da ser du en steinhaug og veldig flott utsikt fra alle kanter og bratte skrenter omkring. Lurt å ta seg ei god runde oppå toppen.

Gå tilbake samme sted. Svarttjønn du passerer er forresten et egnet badested langs østsiden.

Det er veldig flott også å gå rundt Brennevinskniben når du først er kommet så langt. Det er veldig god sti i tildels trolsk landskap. Se annen tur beskrevet her om du er i tvil om veien.

De fleste bygdeborgene i Norge kan dateres til jernalderen, selv om enkelte er datert til bronsealderen, jfr. anlegget på Fresteåsen i Tønsberg. Ingen av anleggene som er datert har vært i bruk etter 600 e.Kr. I Norge kjennes ca. 400 bygdeborger, hvorav ca. 300 ligger i Østlands- og Agderfylkene. På Vestlandet er det registrert ca. 60, og i Trøndelag og Nordland ca. 40. Østfold er det fylket som har flest bygdeborger, med i overkant av 70. Rogalandligger på annenplass med sine 50 borger. Til sammenligning har man i Sverige registrert ca. 1000 bygdeborger, og i Danmark 26.

Bygdeborgene har til felles at de ligger på steder som fra naturens side er vanskelig tilgjengelige. De er plassert på høyder, knauser eller berg og oftest er det bratte skrenter på flere kanter, slik at borgen bare er tilgjengelig fra en side. På de stedene hvor det var lettest å komme opp ble det bygget murer. Enkelte ligger ved viktige ferdselsårer, mens andre kan ligge på holmer eller øyer. I noen tilfeller ble murene forsterket ved at det ble bygget opp en palisade av tre. Fra borganleggene er det som regel godt utsyn. Borgene varierer i form og størrelse. I sin enkleste form har borgene en enkelt mur eller voll mens andre har mer kompliserte løsninger med flere murer i ulike systemer. De største borgene kan ha en murlengde på flere hundre meter, mens andre kan være mer beskjedne med et lite borgplatå og murlengde på kun et par meter. Arealet innenfor er som regel forholdsvis jevnt og ofte finnes det spor etter hustufter innenfor borgområdet

Det er muligens to hovedtyper bygdeborger: 1. Anlegg som omslutter et stort areal, og som kan nås forholdsvis raskt. Disse ble etablert i førromersk jernalder. 2. Anlegg med mindre areal, og som er lokalisert i mer utpreget (nåværende) utmark, etablert i yngre romertidog folkevandringstiden.

Mennesker som bodde i rike jordbruksområder med god tilgang til utmarksressurser, måtte være forberedt på å forsvare seg. En mengde bygdeborger på sentrale steder over hele landet vitner om urolige tider. I Østfold var 35-40 slike borger konsentrert rundt utløpet av Glomma og ellers langs elva. På østsiden av Mjøsa lå ti borger på rekke langs innsjøen, alle vendt mot vannet. I Trøndelag var det til sammen 33 borger.

Det er knyttet stor usikkerhet til borgenes funksjon. Enkelte hevder at borgene er forsvarsanlegg til bruk i urolige tider. Andre hevder at de må ha vært tilfluktssteder for store gårdsbruk. En annen tolking er at de er militære anlegg, og at de ble brukt som utkikksposter der varder ble brent. Andre igjen mener at bygdeborgene kan ha vært brukt i kultiskøyemed. Det kan tenkes at bygdeborgene kan ha hatt to eller flere av de nevnte funksjonene. Begrenset forskning på bygdeborger har vært gjort.

God tur!