Vårtur på Ladestien - ca 8 km

Mange av byens beboere legger en vårtur til Lade. Nedenfor finner dere forslag til en omtrent 8 km lang vårtur fra Ladehammerkaia til Charlottenlund. Turen går i lett terreng og hovedvekten underveis er lagt på natur- og kulturopplevelsene langs den opparbeidede stien fra Korsvika til Rotvoll. Ta gjerne med kikkert og et par naturhåndbøker til turen.

RUTEBESKRIVELSE:
Korteste vei rundt Ladehammeren går langs Ormen Langes vei ved sjøen på yttersida av Ladehammeren. Navnet Ormen Lange er ikke tilfeldig valgt. Det var her i området at Torberg Skav-hogg bygde det berømte skipet for Olav Tryggvason for omtrent tusen år siden. Flere stier leder også opp på toppen av Våttåhaugen. Fra toppen er det spesielt god utsikt over båttrafikken i havneområdet og utover fjorden, noe sikkert også Ladejarlene utnyttet i sin tid. Med kikkert er det god anledning til å studere måkekoloniene på havna. Korsvika er en av de mange ettertraktede badeplassene på Ladehalvøya. Her er det tilrettelagt for både grilling, ballspill og lekeplass for barna. I Korsvika begynner den kommunalt opparbeidede Ladestien, men selv om den har barnevognstandard, er bakken opp Kjerringberget fortsatt bratt for brukere av barnevogner og rullestoler. Kjerringbergets vestside er treningssted for fjellklatrere. De varme bakkene på sørsida av Kjerringberget gir voksemuligheter for mange varmekrevende planter. Toppen av Kjerringberget er også et meget godt utsiktspunkt mot Strindfjorden. Et alternativ til hovedstien er å gå langs sjøkanten på fjære sjø forbi Kjerringberget, men dette passer best for dem som ikke er redd for litt kliving.

Området mellom Ladehammeren og Østmarkneset har en rekke minner fra 2. verdenskrig. Stillinger for luftvernkanoner og maskingevær, foruten ammunisjonslagre preger området, men her finnes også en koselig leke- og aktivitetsplass med skott-hyllbane. Ved Østmarkneset er det også bygd et lunt havneanlegg som ble benyttet av tyskerne under krigen. Skinnegangene og kranene fra driftstida minner om en aktiv bruk av området. På Festberget på Østmarkneset står det en minnestøtte over Ellen og Peter Lie som hadde ei stue og et naust her og ble kjent for sine rednings-bragder. I alt skal de ha reddet 53 mennesker fra drukningsdøden på fjorden og naturlig nok ble de hedret på flere måter. Har dere med fiskestang på turen, kan et kast på Østmarkneset være verdt forsøket. Dette er en flott plass for fiske etter sjøørret på våren.

Den neste av de mange vikene på turen er Djupvika. Her vokser busken tindved, og en husmannsplass her hadde nett-opp navnet «Tindveden». Skal man se virkelig store forekomster av tindved, må en nok til Gaulosen, men også i Djupvika blomstrer tindveden rikt om våren og markerer seg med sine oransje bær utpå høsten. Sommerstid er sandvolleyball en populær aktivitet med permanent anlegg her i Djupvika.

Lengst nord på Ladehalvøya står vi «mellom himmel og helvete» – i den forstand at vi ser inn mot Hell og har utsyn mot fjelltoppen Himmelriket sør for Leksvik. Inne i fjorden «flyter» Tautra og Frosta på hildringen. Helt nede ved sjøkanten i Østmarkbukta ligger "Nøstet", en av flere gamle husmannsplasser som lå under Lade gård. I Østmarkbukta er det ei fin rullesteinstrand. Mellom Østmarkbukta og Ringvebukta er det flere bratte bakker. Her er det mulig å ta en avstikker fra stien over mot Østmarka og Ringve Museum. Rett øst for Østmarkbukta er det anlagt en tunnel i det bratte terrenget. Den er lett å finne på grunn av en stor steintipp ned mot sjøen. Tunnelen her går omtrent 100 m inn i fjellet og regnes som "sikker", slik at det er anledning til å gå inn. Men god lommelykt må til.

I Ringvebukta ligger Adrianstua, forfatteren Kristian Kristiansens hjem fra 1954 til hans død i 1980. Han er vel mest kjent for de tre bøkene om Adrian Posepilt. Adrianstua er i dag i bruk som forfatterbolig. Like ved ligger serverings-stedet Strandheim med sin spesielle sponkledning på veggene. Fagerheim og Smedstuen er et gammelt industriområde. Forskjellig kjemisk industri har vært drevet her. Lysholmsminde eller "Det Lysholmske Anlæg" ble reist tidlig på 1800-tallet og ble drevet av familien Lysholm til inn i 1860-årene, da eiendommene etter hvert ble tatt i bruk som landsteder. Fabrikk-anlegget produserte blant annet sildeolje, tran, fargestoff og ikke minst grønnsåpe. Bygningene fra denne omfattende industriperioden er forlengst borte, og landstedene Fagerheim og Smedstuen ble revet omkring 1960.

Fra Fagerheimsbukta følger vi Meincke-stien til Devlebukta. Stien er oppkalt etter familien som i mange år eide Devle gård. Videre kommer vi til Leangenbukta. Leangen gård, reist av familien Must, er i dag representasjonsbolig for kommunen. Dessuten ligger kommunens gartneri her. Hovedstien går her gjennom et skogområde med mange mindre stier det er mulig å utforske.

Utbygginger de senere tiårene har ødelagt eller splittet opp de rike og frodige naturområdene på Ladehalvøya. Det var ikke minst stor strid omkring Statoils etablering ved Leangenbukta. Denne etableringen stykket opp og bygde ned et meget verdifullt kulturlandskap og står i dag i grell kontrast til det tidligere sammenhengende kulturlandskapet. Vi må nå klare å ta vare på det som er igjen av natur- og kulturverdiene på Lade slik at området også i framtida blir et attraktivt område for mange aktiviteter. Nærmestenabo til Statoil er i dag Høgskolen i Sør-Trøndelag. Bygningene ble i over 100 år drevet som Rotvoll sykehus. General Armfeldt svidde av Rotvoll gård under sitt felttog til Trondheim i 1718. Til det gamle kulturlandskapet på Rotvoll og Charlottenlund hører også St.Hanshaugen og den flotte furuskogen ved gården Rotvoll øvre. St.Hanshaugen er et åpent kulturlandskap, med noen fine tregrupper. Også her ligger minner fra 2. verdenskrig. Ved vestenden av Grilstadfjæra slutter i dag den opparbeidede stien, men planene om forlengelse til Ranheimsfjæra og videre til Være foreligger. Ved Grilstadfjæra er det ikke langt til nærmeste bussholdeplass for linje 6 tilbake til sentrum.

HENTET FRA TURBOKA
- 58 turer i Trondheim
Obligatorisk turbok for deg som liker å gå i Marka.