Rundtur til Hushovdnapen

Dette er en villmarkstur i ordets rette forstand. Turen en går i de øvre deler av Mykland, nord for øvre Lauvrak og øst for Hushovd på grensa mot Tovdal. Det er stort sett veg- og stiløst, så man må stole på kartkunnskapene og eventuelt bruk av kompass.

Her er det urskog av furu og lauvtre, store beverdemninger, gammelt bjørnehie, og fra toppen av Napen er det et flott rundskue over store skoger i alle retninger.

Kartsporet er noe unøyaktig tegnet inn. Gjør egne vurdering og naviger etter beskrivelse, faktisk skilting, merking og terreng.

TUREN:

Turen starter rett nordover oppover Grandalen mellom

Tjørnehei og Jåklehei. Man aner et gammelt stifar eller

tømmerveg , men det kan være ganske tilgrodd. Et stykke

oppe i dalen kommer man til et område som for en del år

siden var neddemt av beveren. Dammen er borte nå, men

skogen står tørr og død av neddemmingen. Når dalen flater

ut, bør man holde til høyre ved enden av myrene for å

komme på østsiden av de etterfølgende Lauvtjennene.

Nå er man i beverens rike. Ved utløpet av tjennene er det

rester av en liten demning, men følger man bekkefaret et

kort stykke nedover kommer man til et imponerende

byggverk. En demning, 10-15 m lang, strekker seg over

et myrområde, og er på sitt høyeste 2-3 m høg. Ser man

nærmere på den tilliggende store beverhytta kan det se ut

til at denne er forlatt. Likevel må man stå i undring over

denne naturens byggmester som konstruerer slike byggverk

for å bo og leve i fred for sine fiender. Skogen ute i

vannet skranter og dør, men ville neppe blitt drivverdig

tømmer uansett. Det er en imponerende ingeniør som holder

til i villmarka.

Nå går turen i retning nordvest mot Hushovdnapen. Man

kommer inn i en urskog av store, gamle furutrær hvor

hakkespetta markerer seg i stammene på jakt etter føde.

Ca. 1,5 km framme bærer det bratt opp på Napen som

ligger som et landemerke over skogviddene. Napen er

bratt på alle sidene unntatt mot nord. Når man kommer

opp, åpner det seg virkelig et rundskue! Man ser vestover

mot Risdal og Himmelsyna, sørover mot Lauvrak og

Mykland, og østover mot Dølemo og Åmli. I sørvest

skimter man husene på Hushovd, en av de største skogeiendommer

i Mykland. Den er på ca. 16.000 mål, og i

årene omkring 1950 kunne det ligge 15 – 20 skogsarbeidere

på gården opptatt med tømmerhogst og drift. Etter

hvert er drifta rasjonalisert med skogsbilveger og hogstmaskiner.

Turen videre går mot nord for å runde Napen og komme

ned på vestsida. Under brattfjellet nede i lia bør man lete

inn mot fjellet for å finne et bjørnehie med en dramatisk

historie knyttet til seg. Lenger nede i lia går man gjennom

et urskogsområde av digre eiketre og osp, før man må

svinge litt mot øst for å komme opp til et større myrområde

under sørstupet av Napen. Herfra kan det lønne seg

å holde en kompasskurs temmelig rett mot sør, følge noen

myrdrag og bekkefar og etter ca.2,5 km vil man finne ei

gammel slepe (sti mellom Lauvrak og Hushovd).

Underveis har man kanskje vært heldig og kommet forbi

Bøykeli, en plass hvor det bodde folk på slutten av 1800-

tallet. Slepa fører ned til tømmervelta hvor bilen står.

Trøtt og sliten og i godt humør har man gjennomført en

tur i beverens, bjørnens og urskogens rike.

BEVERLAND

På 1920-30 tallet var indre Agder det stedet i Norge som

hadde en livskraftig beverstamme. I 1936 var en svensk

forsker, Carl Fries, på Hushovd og studerte beverlivet i

området. Han skrev ei bok på 245 sider, og om Hushovdområdet

heter det: ”Ein kan vandra timevis og dagar over

fjell og gjennom einslege dalar der ingen menneske bur.

Her bur i staden beveren, den merkelege skogshoggaren

og byggmeisteren, her bruker han skogen på sitt vis,

anlegg vegar, flotingskanalar og dammar, og tømrar huset

sitt ved kanten av ei skogstjønn” (Froland og Mykland

Historielag, Årsskrift 2001)

BJØRNELAND

Ola Knutson som eide Hushovd i 1850-åra, skaut sin første

bjørn bare 14 år gammel. Seinere felte han tilsammen

59 bjørner. Om ei dramatisk jakt står det skrevet i

Historelagets årsskrift for 2003:”Ola Knutson, saman

med Ola Gunnufson, var ein vår på jakt etter ei bjørnebinne

som låg i eit hie like under Napen. Dei fekk ut bjørnebinna

, men det var regn og rått i veret, slik at børsa til

Ola Gunnufson klikka. Bjørnen for då på han, og det bar

kast i kast nedetter lia. Bjørnen fekk ikkje brukt labbane

til å slå, men han rispa og klora, slik at Ola blei ille tilreidt,

og det fanst nesten ikkje heile klede igjen på han.

Men her fekk Ola Knutson Bjørneskyttar skote bjørnen

på kloss hald. Ola Gunnufson leid stort blodtap etter bet

i låret, men han fekk ikkje varig mein etter basketaket.”