Fottur til Fånefjell

Fånekleiva og Fånefjellet mellom Longerak og Lauvdal i Bygland kommune er et nasjonalt verna vegminne som kalles Fånefjell vegmiljø”.

Fånefjellet går stupbratt ned i Byglandsfjorden, uten

mulighet for veg langs stranda i gammel tid. Man måtte

gå opp kleiva og over fjellet på sti, rideveg og etter hvert

på utbedret veg for hest og vogn. På en meget informativ

tavle som er satt opp nede ved parkeringsplassen leser vi:

FÅNEFJELL VEGMILJØ

Fånefjell vegmiljø omfattar fire generasjonar vegar frå

meir enn 500 år i tid. Det bratte og vanskelege terrenget

viser kva utfordringar vegbyggjarane hadde tidlegare.

Her finn vi spor av den eldste kløvjevegen og den første

kjørevegen frå 1842, som begge går over over fjellet. I

1923 la ein vegen rundt fjellet, delvis i halvtunnel, og i

1963 sprengte ein ny veg i tunnel gjennom fjellet.

Vegmiljøet i Fånefjell har nasjonal verd som kulturminne.

Videre på tavla kan man i detalj lese om utbyggingsfasene,

bl.a. at den første bilen kjørte opp Fånekleiva allerede

i 1909. Om turvegen leser vi:

Dei gamle vegane over Fånefjell er restaurert av Bygland

kommune og Statens vegvesen. Sørenden av 1923-vegen

med halvtunnelar er dessverre stengt for publikum på

grunn av rasfare. 1842/1870-vegen over fjellet er open

som turveg. Ein merka sti på toppen går ut til ein rasteplass

på kanten av fjellet. Her er det storslegen utsikt over

Byglandsfjorden.

HVORDAN FINNE FRAM:

På østsiden av rv.9 mellom Longerak og Lauvdal er det

anlagt parkeringsplass ved søndre tunnelåpning. Her

finner man den informative oppslagstavla. Vær oppmerksom

på trafikken hvis man går ut mot fjorden og krysser

riksvegen.

TUREN:

Etter å ha lest på oppslagstavlene er det bare å gi seg i veg

oppover bakkene, totale høydemeter til utsiktspunktet er

ca. 130 m. Vegen er tørr og fin og lett å gå på, og man

kommer snart til de to nedre vegslyngene. Rart å tenke på

at i bilens barndom før 1923, kjørte bilene opp og ned

her. Lenger oppe i dalsida forteller et vakkert vegmerke i

støpejern fra 1855 at det er ”8 MIIL fra CHRISTIANSAN”(

d).

Blant større og mindre steiner i den lune og solrike kleiva,

er det også drevet fruktdyrking. Et skilt forteller at murer

ble bygget, jord ble skrapt sammen, og i 1948 ble det

henta ut ca. 800 kg epler her.

Etter ca. 1,5 km flater vegen ut og her tar stien av mot

venstre ut til utsiktspunktet. Engelske ingeniørsoldater

som hadde treningsleir på Gautestad i Evje, bygde og sikret

en flott rasteplass på kanten av stupet. Her er det storslått

utsikt sørover Byglandsfjorden og riksvegen der

nede. Fra rasteplassen kan man snu og gå ned til parkeringsplassen,

men gå gjerne den lengre turen over fjellryg-

gen, selv om man også her må gå att og fram samme veg.

Etter hvert går turvegen nedover mot nord, man kommer

til en imponerende støttemur av stein over et dalsøkk, og

man passerer gjenoppbygde bruer over elver og bekker.

Ca 1,5 km fra toppunktet kommer man ned mot riksvegen

nord for tunnelen. Det er ikke tilrådelig å gå langs

riksvegen tilbake til bilen. Trafikkhastigheten er høy, det

er ikke anledning til å gå i tunnelen, og halvtunnelen

rundt Fånefjellet er stengt. Men turen tilbake via den historiske

Fånekleiva, gir bare en ny og tettere opplevelse av

dette enestående, gamle vegmiljøet.