Den siste rest av det brue Jæren
Området omkring Synesvarden er det største gjenværende lyngheilandskapet på Jæren. Slik så også Flat-Jæren ut før oppdyrkingen for alvor endret Jæren i siste halvdel av 1800-tallet. De vanligste lyngartene er røsslyng og klokkelyng. På torvmyrene står myrullen hvit og lodden.
Området har i alle tider vært brukt som beiteområde. Det er rester av 7 gjeterhytter og innhegningsplasser for sau. Disse ble brukt om natta som beskyttelse mot rovdyr, bla. ulv. Mangehundretalls meter av fin steingard viser tidligere tids grense. Her er det merket 3 mil med turløyper. I tillegg til utsikten vil du på vandring i disse løypene kunne oppleve å se hare, rev, rådyr og et allsidig fugle- og planteliv.
Med i alt fire parkeringsplasser rundt om i området, har du mange løypevalg for familieturer.
Steinkjerringå
I 1898 ble Steinkjerringå hogget av Sigurd Sørensen med kunstnernavnet S. Neandros. Dette monumentet skulle settes opp foran Kongsgård skole i Stavanger. Det ble det aldri noe av. I 1924 tok Emelankton Aadnesen fra Nærbø kontakt med eieren, murmester Asbjørn Ellingsen på Hinna. Han fikk lov til å plassere statuen på Høg-Jæren. Det ble i 1925 samlet inn 550 kr til transport m.m. Etter 2 års slit var Steinkjerringå eller "Mor Norge" som hun også blir kalt, på plass i Aniksdalsheia. Statuen som veier 3 tonn, ble delt i tre deler under transporten. Arbeidet ble utført av ungdom fra Nærbø og Varhaug, og ble fullført i 1927.
Parkering: Holmavatn, Vandavatn, Korphaugane og Kartavoll.
Løype: Merket sti. Ansvar Time kommune og Hå kommune.
Lengde: Holmavatn- Synesvarden- Steinkjerringå- Holmavatn 8 km.
Vandavatn- Synesvarden- Steinkjerringå- Vandavatn.: 12 km 3 timer.
Korphaugane- Steinkjerringå: 5 km 1.5 time.
Terreng: Lite kupert. Høydeforskjell mellom 230 - 360 m.o.h.
Verd å se: Steinkjerringå.
Fiske: I de fleste vatn. Fiskekort kan kjøpes på Karlsbu.
Båndtvang: 1. 5 - 15. 10.
Kart: Norge-serien Egersund 1: 50 000.