Fottur fra husmannsplassen Kjelvik til Kjelviksjyen

Parker ved rasteplassen ved E6 for Kjelvik Gård ca. 4 km sør for Kobbelv Vertshus og følg stien opp mot husene på gården. Anlegget som nå forvaltes og drives av Nordlandsmuseet, er åpent for turister i sommerhalvåret, og her kan du få både omvisning og enkel servering.

For en liten mannsalder siden ville det vært mer naturlig å beskrive turen den andre veien, dvs. fra sjøen og oppover. Det var den veien som folk kom til gårds i gammel tid, men med ny E6 rundt Leirfjorden i 1986 ble plassen Kjelvika lett tilgjengelig. Lokalhistorielaget i Sørfold hadde sett muligheten flere år i forveien, og ved veiåpningen var husmannsplassen restaurert og klar til å ta imot besøk.

Veien fra husene og ned til Kjelvik-sjyen er merket som Sørfolds del av «Fotefar mot Nord» - prosjektet. Nedover den lune dalen er vegetasjonen frodig med gress og stauder; bjørkeskogen er åpen og høyvokst med bratt bregneli i sørsida. Landskapet bærer preg av menneskelig aktivitet, selv om det har ligget i fred lenge nå. Det bærer utfor brattere bakker ned mot det nedre fraflytta småbruket, Nersletta.
Siste stykket av veien er tillaget for å kunne kjøre opp fra støa med hest. Over flomålet ser du murene av naust og garnhjell, muret av den laglige kalksteinen som finnes her og oppe på plassen. Alt minner om et strevsomt folk som levde her og ble borte. I Leirfjorden var det et uttrykk som sa:»Å far te kjerk i Kjelvika» Det beskriver folks følelser ved å besøke folket der, og det å oppleve Kjelvikfolkets gjestfrihet. De gjorde flere slags håndverk for folk i Leirfjorden; smed- og blikkenslagerarbeid, hjulmakeri, søm m.m. Så det fotefaret som er beskrevet her, var en beferdet vei en gang i tida.
Sammen med området Ørnes/Engan på andre sida av fjorden er Kjelvik et av 22 nasjonalt utvalgte kulturlandskap hvor det er laget en forvaltningsplan som skal ta vare på områdets særegenheter.