Kvernevikturen

På tur med turleder er startsted ved Sunde/Kvernevik bydelshus.

Et annet alternativ er å starte fra Hammaren. Du rusler du gatelangs under broen og beundrer de fasinerende tidevannskreftene ved munningen i Hafrsfjord. Ved Aubeberget går turen opp bakkene til Tasabekken, før du runder Sunde skole, der Ole Johannes Bakkevold startet som lærer bare 14 ½ år gammel i 1868.

Du følger Sundeveien, den gamle fedsels- og kirkeveien mot byen og Revheim kirke, og går gjennom åkerlandskapet langs Århaugveien ned motHålandsvatnet.

I mange år etter svartedauden lå området her brakk og navn som Øygarden stammer fra denne tiden. Først på 1700-tallet ble jordbruksdriften og fisket tatt opp igjen, og startet trolig på gården Skjelbreid (bred som et skjold) som du ser fra vannkanten.

Du unner deg en pause i skyggen av de gamle bøketrærne iKvernevikskogen, før du går langs bekken i grensa mot Randaberg kommune. I utløpet av bekken sto kverna fra 1850-årene som har gitt bydelen Kvernevik sitt navn. Egen båt hentet korn i byen og tok mel og gryn i retur, for det gikk ikke kjørbar vei hit.

Avfall fra doene i Bergen kom også hit sjøveien, for å brukes som gjødsel og bedre avlingen på åkrene. Murene langs bekken er minner fra forsøk med kraftverk, men det ble ulønnsomt og nedlagt etter få år og betegnet som en fiasko.

Turen tar deg videre sjølangs på buktende stier og du passerer Ørnaberget. Det kan godt hende at det satt ørn her og tørket vingene etter fisketurer i sjøen, sikkert er det i hvert fall at det lå en beinmølle her som lagde beinmel til dyrefor frem til 1950-tallet.

Landskapet åpner seg og du passerer minnesmerket Brutt lenke, etter havariet av boligplattformen Alexander Kielland i 1980, der 123 personer omkom.

Du kommer ut på Stavangers vestligste punkt, Smiodden, som ligger «smidd» ut i havet. Du nyter harmonien i hav og lynghei, mens tykke, fornøyde humler surrer rundt røsslyngen, Norges nasjonalblomst.