Skapertjern rundt

Fra Gullaugkleiva følger du grusveien et lite stykke norover, når du kommer til tunnelåpningen går du inn på stien til høyre. Nå går det oppover til du treffer en bredere sti som du følger videre. Det er flere stier som fører til målet, men dette er ett forslag. Når du er i enden av vannet er du på Skapertjernsløkka. Her er en flott pauseplass hvor du kan nyte det du måtte ha i sekken mens du speider utover det flotte tjernet.

Ingen vet opprinnelsen til navnet Skapertjern, men ser du utover tjernet i solskinn virker alt som nyskapt. Skapertjern var drikkevannskilde i nesten 100 år. Da var tjernet gjerdet inn, men for at dyra skulle få vann ble det laget vannkummer som en vaktmann sørget for var fulle. En av kummene kan du fortsatt se ved Støabukta, hvor det også er en demning. Om vinteren ble isen brukt til å frakte tømmer ut av skogen. På Skapertjernsløkka bodde det folk frem til slutten av 1800-tallet. I 1865 står gården registrert med 2 sauer og ei ku. I boka Lier i våre hjerter skriver Per Grimsrud en søt historie herfra om «Tjennrosa», ei jente som skal ha vært Liers vakreste!

Veien tilbake følger stien langs andre siden av tjernet, først gjennom trolsk skog, så går den oppe i høyden. På veien ned igjen er det fenomenal utsikt over Lier og Drammen nå som det hogd ut mye skog (2019). Her må vi nyte utsikten før skogen gror til igjen om få år. På denne siden av tjernet ses mange spor etter gruvedriften i molybdengruvene både i form av gruveganger og anlegg. I 1944 var over 100 mann i arbeid her, men driften sluttet brått da krigen var over og det ikke lenger var brukt for molybden i stålet, til våpenproduksjon. Det er mange stier som fører ned igjen til det gamle jernbanesporet. Har du et kart, kan du legge turen innom ruiner og gruveåpninger. Velkommen ut og god tur!