Karljohansvern A, Horten Historisk Tursti 3A

De historiske turstiene i Horten er et samarbeid mellom Borre Historielag, DNT Horten og Horten kommune. Turbeskrivelsen er skrevet av Alf Breda i 1996 og revidert av Jan Ingar Hansen og Ole Jan Aasen i 2013 og 2021. Turbeskrivelsen har referanser til tallene i bildekartet som er bilde nummer 2 i bildekarusellen.

Turen går i det naturskjønne området på den gamle orlogsbasen som inntil 1963 var hovedbase for Den Norske Marine. Fergestedet Horten med skriftlige beretninger tilbake til 1300-tallet, ble i 1818 bestemt opprettet som ny hovedbase for Marinen. I dag er Karljohansvern ett av Norges nasjonale festningsverk og fortsatt i delvis militær bruk.

1. Parkering/Start/Sykehustomta. Da Verftet ble bombet 23. februar 1945, ble sykehuset også truffet og satt i brann. Området har senere vært brukt som parkeringsplass. Sykehuset ble bygd i 1841 for ansatte ved verftet og de som tilhørte marinen. Bygningen besto av en nær 40 meter lang hovedbygning med to kortere sidefløyer, badehus og en omliggede park. Der spilte ofte Marinemusikken om søn-dagene. Gaten fram til kirken ble stedets promenadegate.

2. Lokalhistorisk Senter/Sykestua. Den eldste delen ble opprinnelig bygd som farsott- eller epidemisykehus og sto ferdig i 1918. Det var isolatavdelingen til sykehuset på andre siden av parken. Etter bombingen av sykehuset i 1945 valgte forsvaret å ikke bygge opp igjen sykehuset, og bygde i stedet en sengepost i den grønne murbygningen som sto ferdig i 1952. Da ble den eldste delen omgjort til flere legekontor og skiftestue. I 2005 ble bygget overtatt av Horten kommune, og i dag holder Lokalhistorisk Senter med Horten Bymuseum til her.

3. Misteltein og gammel hovedvei. Alleen har som dere vil se store klaser av misteltein. Snylteplanten tar sakte, men sikkert knekken på vertstreet. Misteltein finnes ikke så mange andre steder i landet. Alleen er også den opprinnelige hovedveien inn til fergestedet Horten, så her har folk ferdes fra 1400-tallet om ikke tidligere.

4. Horten videregående skole sto ferdig i 2019. Den erstattet da de videregående skolene i Bekkega-ta og Skippergata. Den nye skolen er på 18.000 m2. Der kan 200 lærere gi et skoletilbud til 1.200 elever. Skolen er bygd som et moderne kompakt bygg i tre og resirkulert stål. Ved hjelp av store jordvarme- og solcelle-anlegg skaper den mer energi enn den selv bruker. Skolen ligger i Lystlunden som allerede i 1852 ble offentlig park. Den rommer nå også haller og andre anlegg for idrett.

5. Batterifabrikken. I 1922 bevilget Stortinget penger til bygging av Marinens akkumulatorfabrikk i forbindelse med fornyelse av undervannsbåtenes batterier. Fabrikken gikk snart over til også å produsere sivile produkt, som startbatterier og stasjonære batterier. I 1948 skiftet den navn til Norsk Akkumulator A/S og ble en selvstendig, delvis statseid bedrift noen år. Den har seinere hatt en rekke eiere og produsert forskjellige typer batterier. Produksjonen av ubåtbatterier er flyttet.

6. Fyllinga båthavn. Da man gravde ut kanalen var tanken at den skulle kunne benyttes til å trekke rokanonbåtene ut denne veien, fremfor å måtte ro og seile ut ved Vealøs i nord. Det ble laget en liten havn ved kanalens utløp for å gi både le og skjul. Ganske snart ble dette en flittig brukt småbåthavn. 

7. Fyllingbatteriet (1874). Batteriet består av totidligere kanonstandplasser som er plassert i hver sin forsenkede brønn. Disse var åpne, men var planlagt beskyttet av et palisadeverk ved krigstilstander. I vollene mellom brønnene er der rester av et murt krutt-magasin med tilstøtende kulerom. Mellom kanonbrøn-nene var det en sirkelformet observasjonspost i jord. Under 2. verdenskrig installerte tyskerne luftvernkanoner på de eldste stillingene og bygde opp kommandoplassen i betong. Fyllinga ble et navn som kom fordi batteriet er bygd av fyllmasser fra utgravingen av Hortenskanalen.  

8. Hortensskogen. Gjennom Hortensskogen går vi langs fjorden. Skogen består i dag i alt vesentlige av løvskog, men det var opprinnelig mange furutrær og en del eikeskog her. Midtveis, i en liten bøkeskog, ligger Festplassen, se punkt 10. 

9. Det grønne badehuset. Det er ikke i dag mye å se av restene fra det som for mange ble kalt Det grønne badehuset. Her lå ett av de mange badehusene i området, opprinnelig med brygge ut i vannet og omkledningsrom. Huset ble revet på slutten av 1970-tallet.

10. Festplassen. Plassen har i flere år vært nesten helt igjengrodd, men er i ferd med å settes tilbake til noe i nærheten av det som var kommunens store festplass fra midten av 1800-tallet og til godt inn på 1900-tallet. Det var hit barnetoget gikk 17. mai, og her det ble arrangert blant annet store sangerstevner.

11. Sjømilitære Samfund ble bygd i perioden fra 1880 til 1883 for penger innsamlet blant sjøoffiserene. Kong Oscar II gav 4.000 kroner. Derfor kunne Wedel Jarlsberg bare gi 3.800. Huset kostet 38.000. På veggene henger portretter av mange av de gamle sjøoffiserene, malt av O.P. Balling. Han har også malerier hengende i Senatet i USA. Sjømilitære Samfund har først og fremst vært sjøoffiserenes tumleplass, men stedet har også vært byens storstue i alle år. Her har alle de store offisielle middagene funnet sted og her har verftet holdt sine mange overleveringsfester.

12. Røde hus (takkelmesterboligen) ble bygd rundt 1700, og er det eldste av de to våningshusene på Horten gård. Gamle Horten Gård er forøvrig ”Hortens vugge”, og har gitt byen dens navn. Røde Hus ble overtatt av Staten i 1824 og brukt som butikk for Hortens første kjøpmann, Jacob Breda. Senere ble huset brukt som bolig for takkel-mesteren/ekvipasjemesteren (Marinens utrustnings-offiser), og som bolig for nestkommanderende på Karljohansvern. 

13. Admiralboligen ble oppført i 1783 som det nye hovedhuset og gjestgiveri på Horten Gård, og ombygget til sjefsbolig da verftssjefen overtok bygningen. Den ble seinere benevnt som Admiralboligen, og kongen hadde i mange år sitt eget rom her. På balkongen over karnappet sto den siste gjenværende av Eidsvollsmennene, admiral Thomas Konow (død 1881), og hilste skolebarna på 17. mai.  

14. Horten Gård/Skysstasjonen. Ble bygd på slutten av 1700-tallet som uthus i forbindelse med oppbygging av nytt gjestgiversted i Horten. I 1825–1827 ble uthusene ombygd til kaserne for arbeidere ved verftet og betydelig fornyet. Hovedfløyen og sidefløyen i laftet tømmer ble utformet som svalgangsbygninger i to etasjer der svalene bandt sammen smalere og bredere deler av bygningen. I 1875–1882 hadde hovedbygningen 21 leiligheter av 10. klasse; et 14–17 m2 værelse med ovn, kjøkken med skorstein og benk, samt to doble leiligheter av 9. klasse. Den enetasjes sidebygningen mot vest var stallmesterens bolig. Han hadde ansvaret for verftets hester. I 1974–1975 ble Gamle Horten ombygd til befalsforlegning. Gjennom årene har Gamle Horten hatt en rekke ulike funksjoner som kaserne for arbeidere ved verftet, stallmesterbolig og befalsforlegning. I 2008 ble bygningen solgt til kulturformål.

15. Korpsskolebygningen (befalsmessen Carl Johan) ble bygd i 1840 som enetasjes kaserne, omgjort i 1865 til korpsskolebygning og påbygd med blant annet leilighet på loftet. Den ble senere brukt av marinemusikken med kontor for auditør og kommandør. Den ble også brukt til rettslokale, festivitetslokale og til kommunale møter. I 1985 ble bygningen ombygd til befalsmesse, og er i dag i privat eie. 

16. Tusenårseika og Vedelerbryggen/Jacobsbryggen. På veien ned mot badeplassen passerer vi en tusen-årseik på høyre side på toppen av alleen. I enden av denne ligger Vedelerbryggen (også kalt Jacobsbryggen). 

17. Furuskogen. På byens badeplass, Vollen, var det opprinnelig en furuskog da marinen overtok. Den ble hugget ned for å gi plass til ekserser-vollen. Det står i dag en enslig furu igjen her, men furuskog vil dere møte mer av litt lenger nord.  

18. Bytorget. Ute på gressbakken ved den gamle kjøpmannsgården ligger det første Horten Torg. Under gresset ligger fortsatt brosteinene.