Drømmetur til Aurlandsdalen på tre dager: Finse - Geiteryggshytta - Østerbø- Vassbygdi

Denne turen på 57 km (GPS sporing) er fantastisk fin, men krevende spesielt den siste dagen. Mange velger kun å gå dag tre Østerbø til Vassbygdi. Men Aurlandsdalen starter allerede ved Geiteryggshytta. I denne turbeskrivelsen nevnes hovedtrekkene fra dag til dag og hva du bør være oppmerksom på. Følg ellers det gode kartet tegnet her. Turen er svært godt merket i terreng. Estimert tid oppgitt er med pauser.

Dag 1: Finse - Geiterygghytta - 15,5 km - 7 timer
Vi hadde kjørt til Geilo og overnattet der. Deretter tok vi toget Ustaoset - Finse og lot bilen stå gratis parkert ved Ustaoset stasjon. Så krysset vi jernmanesporene rett før tunellen og fulgte godt merket løype til Geiterygghytta. Da vi gikk i starten av august 2020 var denne distansen fylt med ca. 50% snø. Men det var ingen hindring. På veien er det ei fin gangbru i oppforbakkene som var i starten. God utsikt over fjellheimen. Det er skikkelig høyfjellsterreng hele veien med slake gode oppoverbakker og greie nedoverbakker. Mange vann og topper. På veien ligger Klemsbu. Flott å ta pause ved Omnsvatnet der utsikten er svært fin. Turen gikk "på skinner", ingenting å bemerke. Gjeiterygghytta hadde koselig betjening, flotte rom fra "før i tida" som var fint pusset opp. Tørkerom, dusjer og ikke minst tre retters middag. Frittgående høner og mulighet for å bade i Geitryggvatnet utenfor hytta.

Dag 2: Geiterygghytta - Østerbø via Steinsbergdalshytta 22 km - 8 timer
Vi forlot Geiterygghytta tidlig etter god frokost proppet med niste i sekken. Turen er svært godt merket og etter noen hundre meter på veien som fører inn til hytta tar du til høyre opp fjellsiden. Her går du på vide vidder og ser ned i Aurlandsdalen, går egentlig paralelt med bilveien men i god og usjentert avstand. Det er ikke like mange små vann som dag 1, men du ser altså Vestredalsvatnet og Vetlebotnvatnet ganske lenge. Etter du har gått ned den bratte dalen Stemmerdalshalli, kommer du til ærverdige og vakre Steinbergdalshytta som en bare må inn på. Her serverer man vafler og rømmegrøt og mye annet. I de gamle og koselige stuene er det hengt opp mange gamle museumsgjenstander fra turliv og bondeliv. Her kan du også overnatte. Privat hytte.

Etter Steinbergdalshytta endrer naturen seg og det blir med frodig med blomster, bregner og gras. Du går litt bratt opp fra Steinbergdalshytta og følger fjellkanten på Nosefjellet bortover en god del kilometre. Nydelig utsikt, av og til litt trangt og bratt. Men en får ikke følelsen av å være usikret fordi det er mye vegitasjon rundt løypa.

Etter at fjellet er ferdiggått, får du øye på et blankt ståltak i Grønetøl. Rett bortenfor får du øye på Aursdalsvatnet der DNTs Østerbø hytte ligger. Det ligger forresten to turisthytte der, den borterste er DNT sin. De er nærmeste naboer og ligger tett i tett. Når du så kommer ned til myra der elva Grøndalsgrovi renner, bør du ta stien (200 m omvei) som går rett til venstre for hovedstien. På det viset slipper du å hoppe ned en skrent. Etterhvert passerer du Grønetøl på din høyre hånd. Snart står det skiltet Bilveg til venstre. Ta imidlertid de røde merkene rett frem. Her må du være veldig nøye med å gå rett. Vi tok etterhvert en sti til høyre og havnet på en sti for sauer :). Den er merket på kartet. Men du må ta sti til venstre. Snart kommer du inn på skogsbilvei. Deretter på asfaltert vei 1 km før du ser hyttene. Gå til hytta lengst inne i veien dersom du har booket DNT hytta merket Aurlandsdalen DNT hytte.

På denne hytta hadde de også tre retters middag og mange fine små hytter å overnatte i.

Dag 3: Østerbø via Steinsbergdalshytta 18 km - 7 timer

På ut.no viser denne veien 16 km. Men UT viser av og til for få km. Denne stien er merket også med KM anvisning, en per kilometer gått. Den er med andre ord svært godt merket. Vi tenkte å gå over Bjørnestigen men pga mye nedbør valgte vi den ordniære historiske stien langs elva Aurlandselvi. Elva er vill og vakker via dype juv og bratte fosser. Den har lagd jettegryter og huler mange steder. Dagens etappe er den vakreste og villeste av de alle tre. Den er krevende der stien sneier seg bratt og smalt forbi fosser og fjell. Noe av det vakreste vi har sett. Ta deg tid og nyt dagen.

Stien går mellom de to turisthyttene og det er bare å følge rett frem. Du kan ikke ta feil. Mange infoskilt langs veien viser det store strevet som befolkningen har hatt både ved å bo i området men også ved å bygge veien og bruke den. Det resulterte også i egen kirkegård på Østerbø fordi veien var for krevende om vinteren.

Det er viktig å svinge innom den fantastiske og store gjettegryta Vetlehelvete. Ligger ca. 500 m fra hovedstien. Godt merket. Morsomt også å gå over på de få hengebruene som fins og som går over en svært stri elv.

Det er et must også å stoppe og bese vakre Sinjarheim og sette seg litt inn i historien. Se også teksn under her. Da vi gikk turen var brua over Veiverdalselvi delvis ødelagt, men greit rekkverk å holde seg i. Almen med hus under fjell er også flott.

Etterhvert som du nærmer deg Vassbygdi blir vegetasjonen svært "varm", grønn og flott. Etter hvert kommer du ned på skauvei og snart på asfaltvei. Fra da er det ca. 300 m til busstoppet der bussen går flere ganger til dagen. Sjekk tidene. Det var kiosk som solgte brus og vafler mm da vi gikk turen.

God tur - den er noe av det fineste du kan tenke deg.

Tips om transport og overnattinger

http://www.ustedalen.no/ Leiligheter Geilo

https://geiterygghytta.dnt.no/

https://aurlandsdalen.dnt.no/

https://brekke-gard-hostel.norway-hotel.com/en/ Flåm

For kortere versjoner av turen er det mulig å starte ved Geiterygghytta eller Østerbø. Eventuelt også Storestølen.

Buss Vassbygdi og videre

https://en-tur.no/travel-result?transportModes=bus%2Ctram%2Crail%2Cmetro%2Cwater%2Cflytog%2Cflybuss&date=1596450600000&walkSpeed=1.3&minimumTransferTime=120&stopLon=7.114409&stopLat=60.863176&stopId=NSR%3AStopPlace%3A58927&stopLabel=Fl%C3%A5m%20stasjon%2C%20Aurland&stopName=Fl%C3%A5m%20stasjon&startLon=7.337008&startLat=60.87424&startId=NSR%3AStopPlace%3A34409&startLabel=Vassbygdi%2C%20Aurland&startName=Vassbygdi&isOpened=true&fbclid=IwAR3P16rsRZGpqHZoeVXdgEjmw9mdaqgHuduWHHx-oiFa2hfsbYra_go0ugI

Aurland Taxi 90130808

Wikipedia Aurlandsdalen

Aurlandsdalen går fra Geiteryggen til Vassbygdi og er et 40 km langt dalføre i Aurland kommune i Sogn og Fjordane fylke. Dalen er med sin dramatiske fjellnatur et naturskjønt turområde som blir besøkt av mange fjellvandrere hvert år. Nederst i dalen går E16 gjennom Lærdalstunnelen. Utbygging av Aurlandselvi og vannkraftsressursene i dalen ble vedtatt i 1969. Utbyggingen som fulgte på 1970-tallet førte til mindre vannføring i elva, endrede naturforhold, kraftige protester og en av de første store debattene om naturvern i Norge. Fylkesvei 50 går gjennom dalen fra veidelet med E16 til Vassbygdi, og fra Nesbø til Geiteryggen. Mellom Vassbygdi og Nesbø går det ikke bilvei i dalen. Berdalstunnelen forbinder Aurlandsdalen med sidedalen Stonndalen. En av landet mest kjente turistløyper følger dalføret fra Geiteryggen rett innenfor grensen i Hol kommune nordvestover til Aurlandsvangen nede ved Aurlandsfjorden i Sogn. Dalen smalner av til en trang, dramatisk vestlandsdal i forening med en frodig og artsrik natur og rike kulturminner i form av gamle gårder og støler. Artsrikdommen skyldes både mineralrik jord dannet av fyllitt i berggrunnen og kulturpåvirkning gjennom mange hundre år.

Elven som renner gjennom dalen heter øverst Stemberdøla og i nedre del Aurlandselvi. Turistruten som løper gjennom er kjent for sin varierte og dramatisk vakre natur. Aurland – Hol er den korteste forbindelsen mellom vestland og østland. Fra gammelt av har dalen derfor vært en viktig forbindelseslinje for handelsferder og fedrifter gjennom og langsetter dalen og over de omliggende fjellpartiene.

Nedover dalføret fra det åpne høyfjellslandskapet ved Geiteryggen (1232 moh.) blir landskapet gradvis mer kupert. I Stemberdalen, ca. 1100 moh. (Steinbergdalen, Stemmerdalen, Stodmerrdalen) er dalføret vidt og åpent med slake fjellsider, med vierkledde sletter i dalbunnen. Elven videt seg tidligere ut i brede slyng som kunne roes med båt (nå oppdemmet med terskler). Fra Stemberdalen smalner dalføret med brattere fjellsider.

På Østerbø (Øvstebø, Aurdalen), ca. 900 moh., vider dalen seg ut igjen med skoggrensen et lite stykke opp i dalsidene. Elven vider seg ut til et vann, Aurdalsvatnet, som nå er regulert. Fra Østerbø skjærer dalen seg brattere og smalere nedover. Fjellsidene reiser seg brattere fra dalbunnen. Elven har her gravd dype slukter og vender her sørover for så å ved Heimrebø å vende nordover igjen, før den gjeninntar sin opprinnelige retning nordvestover. Herfra følger elven et dypt utgravet gjel hvor dalbunnen er ufremkommelig. Ved den fraflyttede plassen Almen er dalen delvis farbar langs elven. Dalføret vider seg herfra gradvis ut til det møter Midjedalen i Vassbygdi. Herfra er dalbunnen relativt flat og fjellsidene bratte ned til Aurlandsvangen, men avskåret av Vassbygdvatnet.

Aurlandsvassdraget er utbygd til kraftproduksjon gjennom flere kraftverk. Utbyggingsplanene skapte strid på 1960-tallet og var den første store debatten om kraftutbygging i Norge. Store fallhøyder ga mulighet for mye og billig kraft samtidig som Aurlandsdalen var et populært turområde og ble ansett som verneverdig. Utbyggingen ble vedtatt i 1969.[1] Protestene førte trolig til mer skånsom utbygging enn opprinnelig planlagt, særlig når det gjelder veitrase (nåværede fylkesvei 50). Traseen var opprinnelig skissert ned hele dalen fra Geiteryggen til Vassbygdi, men ble til slutt lagt utenom den nedre dalen mellom Øvstebø og Vassbygdi (gjennom Nesbøtunnelen, Berdalstunnelen og Stondalstunnelen til Låvisberget).[2]

Turistvegen følger selve dalen. Bjødnastigen var i mange år stengt på grunn av ras.

Så seint som i år 1850 var det til sammen 10 gårdsbruk og husmannsplasser i Aurlandsdalen: Almen, Sinjareim, Teigen, Berekvam, Skori, Nesbø, Vikaneset, Aurviki og to gårdsbruk i Aurdalen (Østerbø). Boplassene er antagelig mye eldre enn de skrevne kildene kan tyde på – noen kanskje tilbake til før middelalderen. I dag sees fjellgårdene i Aurlandsdalen som ensomt beliggende gårder. Men de lå langs den korteste ruten mellom det indre Vestlandet og Østlandet, så de lå langs en meget trafikkert ferdselsvei.

Nesbø Første kjente bruker er Anders Nesbø, nevnt i dokumenter av 1670. Siste kjente bruker som bodde på Nesbø er Sivert Nesbø f. 1888, (emigrerte til Amerika i 1909).

Sinjarheim er en nedlagt gård beliggende på et høydedrag på nordsiden av Aurlandsdalen i Sogn og Fjordane, ca. 2 timers gange fra Vassbygdi, i eie av Inge Olai Sønnerheim. Rundt gården er det gjel, juv og brusende fosser på alle kanter. Navnet Sinjarheim kommer mest trolig fra den særegne og imponerende utsikten fra gården. Allerede på midten av 1800-tallet var gården i forfall. Den ble fraflyttet i begynnelsen av 1900-tallet og ble sommerdrevet frem til 1940-tallet. Knut Sønnerheim (født 1913 - død 1976) som drev Østerbø turishytte i en mannsalder, er født på gården og tilbragte sine første leveår der.

Sinjarheim lå på kanten av et stup ned i dalbunnen hvor det i hele sin bredde gikk en frådende elv. Det var derfor vanlig å sikre barna med tjor. Fjellet i bakgrunnen på midten er Eisingaberget hvor man førte driftene over før Sinjarheimsgalden ble utsprengt og farbar for fedrifter i 1870.

Gården består av en husklynge på seks hus og en liten tørkestue for korn. Med unntak av stuehuset og kårbygningen, er alle hus bygget av materialer hentet på stedet. Stuehuset er bygget av tømmer hentet ca. 1830 fra Nordheimsdalen ca 17 km nord for Aurlandsvangen på fjordens østside. Løen og fjøset er stort sett bygget av gråsten, fjøset og ildehuset er gravet ned i marken, og har et forhistorisk preg. Da de fastboende flyttet ned til Vassbygdi i 1922 og ble da fraflyttet som den siste gården i Aurlandsdalen, ble bygningene kun benyttet som støl frem til 1964, hvoretter bygningene stod ubrukt og forfallet tok til. I 1987 holdt kårbygningen på å falle ned i avgrunnen, låven var nærmest en ruin uten tak og taket på fjøstaket holdt på å ramle ned.

I 1869 var åkerarealet på 11,5 mål, som gav store avlinger. Gården var i kontinuerlig drift frem til 1922, men ble da fraflyttet som den siste gården i Aurlandsdalen. Den ble dog benyttet mye til stølsdrift frem til 1964. Siden 1992 har elever ved Sogn Jord- og Hagebruksskule vært på Sinjarheim tre uker hver sommer i månedsskiftet juli/august for å lære gammel stølsdrift. I starten var dette et prøveprosjekt for en sommer, men har siden dess vært en årviss begivenhet. De har med seg tre kyr og 60-70 geiter, som melkes for hånd. Fra melken ystes brun og gul ost.

Sinjarheimsgalden ble skutt ut på 1860-tallet. noe som gjorde Aurlandsdalen med fremkommelig for mennesker og husdyr; før dette måtte man ta store omveier via Almabrui opp til Vetlestølen over Teigen og Bridlebrui, eventuelt via Stondalen og over fjellet over Hovdungo og videre over Teigen.

Almen
Plass under Sinjarheim. Den første kjente brukeren er Magne Sult, også nevnt som Magne Olsen Almen, f. 1718 – d. 1753. Siste brukeren bosatt på Almen er Simon Johannessen Belle f 1830 – d. 1912. Plassen består i dag av et lite hovedhus, Almastova og en liten låvebygning.

Almastova er ein liten ett-roms laftet bygning på om lag 3,5 x 4,0 m i grunnplan. Det sies at Almastova er den eldste stående trebygningen i Aurlandsdalen. I følgje Arne Berg ved NIKU tyder utformingen av novene på at bygningen kan være satt opp på 1600-tallet Huset har tidligere hatt tregolv. Ved siden av døren er der utvendig murt pipe.

I 2004 fikk Aurlandsdalen kulturlandskap v/Aurland naturverkstad 42 000 kroner av Norsk kulturminnefond til istandsetting av Almastova.

Teigen
Første kjente bruker er Peder Ellingsen Teigen f. 1632 – d. 1661. Siste kjente bruker som bodde på Teigen er Mikkel Ellingsen Sønnerheim, f. 1843 – d. 1901.

Folketallet og kirkegården Østerbø
Folketallet i 1845 var på 2811 innbyggere. En sterk utflytting til Amerika og til byene, særlig på 1900-tallet gjorde at i 1960 var folketallet kommet ned i 2193. I dag (2004) er folketallet 1803 innbyggere. Minneplaten på gravstedet på Østerbø viser at mange døde under spanskesyken. Kirkegården ble opprettet 1859 fordi det var ugjørlig å få bragt de døde til kirkegården på Aurlandsvangen.