Utforsk Forollhogna nasjonalpark!

Forollhogna betegnes av mange som «de snille fjell». Dette er et lettgått og fredelig fjellområde omkranset av frodige og tradisjonsrike seterdaler, der det fremdeles drives seterdrift og beitebruk. I nasjonalparken er det ingen turisthytter og merkede stier, bortsett fra Pilegrimsleden (Østerdalsleden) som krysser området ved foten av fjellet Forollhogna.

Kalkrik berggrunn gir gode betingelser for plante- og dyreliv. Området er mest kjent for sin livskraftige villreinstamme og gode forhold for rype. Gjennom generasjoner har området vært viktig for jakt, fangst og fiske. Lang tids bruk av området til setring, slått og beite har vært med på å skape særpregede og verdifulle kulturlandskap med stor artsrikdom, verdifulle bygningsmiljø og en spennende kulturhistorie. Mange kulturminner fra ulike tidsepoker gjenspeiler den historiske bruken av området gjennom tusener av år.

Opplevelser

Det finnes et nett av stier og seterveger i randsona til nasjonalparken som er godt egnet for sykling og vandring. Det er kort veg til fjells fra bygdene rundt Forollhogna. Lokal mat, aktive jordbruksbygder og seterliv, samt formidling av historie og naturverdier er en viktig del av opplevelsene i området. Fjellvannene er kjent for stor og fin fisk av beste kvalitet. Jakt på villrein og rype er attraktivt.

Plante- og dyreliv

Forollhogna er et helhetlig fjelløkosystem med en livskraftig villreinstamme, tilhold av jerv og sporadiske observasjoner av fjellrev. Alle fire arter av fjellender som finnes i Norge hekker her. Av rovfugler hekker både kongeørn, jaktfalk og fjellvåk. I seterdalene er det store arealer med slåttemark, naturbeitemark og frodige engbjørkeskoger. Her finner vi flere sjeldne arter som orkideen svartkurle og soppen grå narremusserong, som er avhengig av fortsatt beitebruk.

Kulturlandskapet

Utmarksslåtten har vært omfattende både i fjell og seterdaler i Forollhogna-området. I skogliene og på elvesletter finner du fortsatt buer og løer, flere godt restaurerte. I dalsidene ligger setrene på rekke og rad. Mange er fortsatt i bruk til setring, slått og beite. Flere sjeldne og sårbare arter og naturtyper er knytta til kulturlandskapet i seterdalene, og dette landskapet er avhengig av ei aktiv beitenæring om verdiene skal holdes i hevd.