Slettmoen

Slettmoen ligger idyllisk til på Vestmarka i Eidskog kommune. På sommerstid er det vei helt frem til hytta, på vinteren blir ikke de siste 200meter brøytet. Hytta ligger ca 700meter fra Svartvika som er offentlig badeplass.

Etter at det ble inngått leieavtale på låven, har vedskjulet i låven blitt bygget om høsten 2018. Det er nå sengeplass til 4 her, tilrettelagt for rullestol og det er hundebur i hytta. I tillegg er det i hovedhytta sengeplass til 5 (på brisker og sovesofa)

Historien om Slettmoen. (Hentet fra kulturminnesøk)

Koia ved Slettmoen er en god representant for skogshusværene i Eidskog. I koia bodde tømmerhoggerne og tømmerkjørerne hele uka. Her spiste og sov de og tørket både blaute klær og seletøy. Koiene var opprinnelig helt enkle med ett rom og sengebrisker rundt et ildsted. På begynnelsen av 1900- tallet kom det bestemmelser som førte til at koiene ble bygd større med eget tørkerom og dermed langt bedre forhold for skogsarbeiderne. Koia på Slettmoen er ei slik koie med flere rom, oppført på 1930-tallet mens skogsarbeiderne fortsatt bodde i skogen i uka. Bygningsmiljøet er intakt med både koie og stall og arealet rundt koia er åpent og velskjøttet. Koia og stallene eies av Eidskog kommuneskoger, men DNT Finnskogen og Omegn har leieavtale med kommunen og har stedet nå som ubetjent DNT hytte. I stallen er det spilltauene intakte og merker etter hestesko synes fortsatt på golvet.

Fra stallen er det merket turstier i området. Slettmoen var boplass til ca. 1890. Det var ikke uvanlig at tømmerhoggerne tok inn som losjerende på de mange skogshjemmene rundt om i kommunen som et alternativ til å bo i koier.
Arealene ved Slettmoen er en kjent lokalitet for rødlistearten Heroringvinge (Coenonympha hero). Det finnes dessuten flere slåttearter rundt koia, blant dem Solblom, i tillegg til flere tyngdepunktarter. Til sammen er disse faktorene så viktige at arealet er klassifisert som slåttemark, type ”svært viktig” (A, nasjonal verdi). Det er utarbeidet en skjøtselsplan som deler arealer i to deler. I sone A, nærmest husa, er det foreslått årlig slått, mens det i sone B foreslås å opprettholde en halvåpen kant med en variert busk og tresetting. Skjøtselsplanen ligger til enhver tid tilgjengelig i koia.