Hytte til hytte fra Lolandskleiva via Stølen til Moseidvarden

Flott tur på gode stier der en er innom seks hytter

• Øygard husmannsplass før Stølen
• Brakke rett nord for Stølen
• Karly Graves hytte som også ble brukt av motstandsfolk under krigen
• Hytte ved mast Stølen
• Dagdturhytta Moseidhytta
• Moseidhytta (ruin) for motstandsfolk

Start ved lysløypa og gå opp Lolandskleiva der du tar rett fram når du kommer på toppen. Når du så kommer til skauvei nær Lindekleiv og går fra sti, tar du til høyre over bru. Gå rett fram og du passerer Øygard på venstre hånd. Renoveres 2023/2024. Gå rett fram og du kommer til Kristiansand transformatorstasjon /Stølen kraftstasjon. Ta til venstre og gå sør for Stølen på god grusvei. Til slutt går du ned til stasjonen og følger god sti nær gjerdene. Den andre hytta som er ei brakke ser du rett oppi lia. Gå tilbake til stien og fortsett på stien oppover fjellet slik kartet viser. Mot toppen får du øye på ny hytte som er Karly Graves motstandshytte. Ta en tur innom. Nå er du omtrent på toppen og landskapet er vakkert med knudrete furuer, god utsikt og vandring på fjell (vardet). Den fjerde hytta ligger ved den høye masta.

Så kommer du til stikryss der du tar til venstre og etter noen hundre måneder er du ved Moseidvarden. Etter 2-300 meter kommer du til dagsturhytta. Gå så rett fram i ca. 1 km og ta til høyre der det er plakat over Moseidhytta - motstandshytte. Bjørnåsen nord er stikryss navnet. Stikk innom den og gå så rett fram. Snart er du tilbake i Lolandskleiva og kan returnere til bilen.

God tur

Hytta til Karly Grave på Stølen

Hytta på Stølen bygde Karly i starten av krigen (1940-1945). Sigvart og Bernhard Loland hadde bygd seg ei lita hytte ved Vedretjønnene. Lysten til egen hytte smittet over på Karly og han satte i gang å bygge hytta som ligger like over Statnetts anlegg.

Karly og Kameraten Trygve Greibesland overnattet av og til på hytta. Ellers ble hytta brukt til ulike formål. Karly og faren Hans Grave gjemte gevær under krigen. Det var som kjent ulovlig å oppbevare våpen heime og våpen skulle leveres inn til tyskerne. Karly hadde en mauser og faren hadde en Kongsbergbørse med kammerladning. Begge våpnene ble gjemt på loftet. De hadde rigget til en anordning med en lem som kunne åpnes utenfra (og ikke innenfra) og de ble på det viset gjemt under mønet på hytta.

Hytta ved Mørkevann

Det var ei annen svært enkel hytte plassert ved Mørkvann. Det er like ved Støleheia avfallsplass. I denne hytta bodde noen heimefrontpersoner under krigen. Ellingsen var en slik motstandsmann og en dag måtte han rømme. Ellingsen havnet til slutt i Sverige. De som holdt til i hytta måtte da flykte, siden det var stor fare for besøk av nazister.

Motstandsfolk i Karlys hytte

De flyttet så inn i Karlys hytte for en periode. Få visste om Karlys hytte og det var også et stykke ut til riksveien. På slutten av krigen bodde en mann her i en lengre periode.

Rundt 1995 ble det satt opp et minnesmerke av Krigsminneforeningen som fortalte at her ble våpen ulovlig oppbevart under krigen.

Hytta ble restaurert i ca. 1990. Harald Hagen (fra til Randi og Jan Sigurd) hjalp Karly med arbeidet. Innvendig er hytta slik den alltid har vært.

Fortalt av Karly Grave til Roald Omdal

Kristiansand transformatorstasjon

Kristiansand transformatorstasjon ble bygget som en del av det omfattende systemet som la grunnlaget for direkte kraftutveksling mellom Norge og Danmark. Stasjonen, som ligger 13 km nord for Kristiansand sentrum, ble norsk endepunkt for en sjøkabelforbindelse verden aldri hadde sett maken til. Har vært i drift siden 1976, primærspenning: 420 kV, teknisk anlegg er både ute og inne og eier er Statnett SF.

Cross-Skagerraks likestrømstrasé har en lengde på 240 kilometer, hvorav 113 kilometer er høyspentledninger på master i Norge og Danmark, og 127 kilometer er sjøkabel. Den når delvis sjødybder på opp til 530 meter, og var i lang tid verdens lengste sjøkabel. På norsk side befinner seg sjøkabelterminalen for Cross-Skagerrak 1–3 ved Kvarenesfjorden, for Skagerrak 4 i Kvivika i Kristiansand,[5] omformerstasjonen ved Stølen i Vennesla. Et felles elektrodeanlegg for returstrøm gjennom sjøvannet er plassert nord for Grosøya i Lillesand.[6]

Ideen om en samkjøringsforbindelse over Skagerrak var ikke ny. Allerede under et møte om interskandinavisk kraftoverføring i Oslo i 1918 ble dette spørsmålet diskutert, men et utvalg som ble satt til å vurdere muligheten kom i 1921 til at ideen ikke var teknologisk realiserbar. På 1950-tallet ble tankene om en slik overføring imidlertid tatt opp på nytt, og i september 1973 undertegnet endelig NVE og det danske samkjøringsorganet ELSAM en avtale om bygging og drift av to 250-kilovolts likestrømskabler, med overføringsevne på til sammen 500 MW, mellom Lild Strand på Jylland og Kvarenes ved Kvåsefjorden øst for Kristiansand

Kilde: https://www.nve.no/om-nve/nves-listefoerte-kulturminner/transformatorstasjoner/kristiansand/

Kilde: Wikipedia

Gården Stølen

I 1623 ble denne plassen nevnt som støl under Loland. Det er nok for­ klaringa på navnet Stølen. Fra 1610 til 1648 bodde en mann her som hette Tiødill. Manntallet fra 1665 nevner to oppsittere på denne gården. Det er Per Knutson og Knut Gunnarson. På denne tida hadde de 1 hest, 10 kyr og 14 små­ log på gården. De kunne dyrke 3 ½ tøn­ ne korn. Fra 1660 åra og utover noen år var Heiselbonden eier av Stølen. På begynnelsen av 1700-tallet bodde her en kar som hette Tor Berter­ son Homme. Han hadde aldri vært sterk i nervene. Etter som årene gikk ble han hele tiden kleinere. Inni mellom var han sinnssyk. En gang tok han seg en tur vestover i fylket. På denne turen drepte han en mann som hette Fredrik Nilsson Gysland. Det var i 1711. Slektningene til den drepte ble tilkjent 27 riksdaler i erstatning. Tors nærmeste familie ble i dommen pålagt å ha Tor i post og tilsyn. Tor ble hos sin bror Simon i 16 år. Retten hadde også sagt at de skulle holde Tor i band når sinneturene kom over han.

I 1812 ble det holdt offentlig auksjon over gården. Asltjell Salve­ sen Haus fikk tilslag på halve gården for 3500 riksdaler. Stølen ble nå delt i 2 bruk. Askjell fikk Br.nr.2. Den andre halvparten Br.nr.1 fikk Berte Tolleisdotter. Hun var datter til Tollei som krevde denne auksjoen. I 1865 hadde de1 hest, 5 kyr og 8 sauer på dette bruket.

I 1919 overtok Hans Grave Br.nr1. Han var født i Telemark og oppvokst i Rena på Jeppestøl. Mor til Olav Eivindson (elektrikeren), Bia, var søster til Hans. Hans giftet seg med ei jente fra Finsland. I tillegg til gården, arbeidet Hans på Kringsjå. De hadde alltid hest. 6 kyr og et par kviger var vanlig besetning i fjøset. Hans drev også en revefarm. Det var sølvrev. Gården var på 1230 mål. Ca. 40 mål var fulldyrket. På gården haclde de 2 slåtteløer. Den ene lå på sletta mot Lindekleiv, og den andre sør for gården. Den ble senere flyttet til Wehus.

I 1955 overtok sønnen Karly gården. Foreldrene hans flyttet da til Solas i Finsland. Karly og kona bodde ikke fast på gården. De hadde hus i Vennesla. I 1972 overtok Statnett 40-50 mål av eiendommen. Alle hus ble revet og all dyrket mark forsvant. Ny vei ble da bygd inn til Stølen. Karly, som i mange år arbeidet for Anders Løyning, fikk arbeid her på Stølen. Den høye masta tilhører Statnett som etablerte seg her på Stølen i 1972.

Br.nr.2, som i 1812 ble overtatt av Askjell Ble også kalt Lillestølen. Dette bruket lå lengre sør, nærmere dagens søppelplass. I 1875 hadde de 6 kyr og 6 sauer på gården. De dyrket litt blandet korn og poteter.

I 1911 kjøpte Martin Olson Omdal gården for 6000 kr. Han var oldefar til Roald Omdal. Jeg tror ikke dette var noen god investering. Sønnen Olav (bestefar til Roald) fortalte at de gikk på skole på Homsteane. De måt­te gå over heia i all slags vær. Bestefar var født i 1901. Martin var gift med Rakel Markussen fra Saga. Mens han drev gården arbeidet han og så skift på Hunsfos fabrikker. Da gikk han fram og tilbake over heia. Oldefar ble ikke lenge på Stølen. Jeg vet at de flyttet ned til Bommen i Venn esla. Her ble sønnen Sigurd født 2. mai 1913. Gården ble fraflyttet for mange år siden og husene raste sammen. Det er Tor Håverstad som eier dette bruket nå.

Engelsåsen var en plass under Stølen 2. Den ble ryddet og bygd om­ kring 1850. I 1876 ble Engelsåsen eget bruk.

Kilde: Roald Omdal.

Se også https://www.visitvennesla.no/grden-stlen

DRIVENESHEIA OG MOSEIDHEIA

• Ingeborg med pipa og med mange boforhold på husmannsplasser
• Øygård - Venneslas siste seter
• Klingenberg husmannsplass, Skulebergvannet
• Drivenesvannet badeplass
• Skulebergvannet badeplass og hengekøyeplass
• Rampene ved Smååsane
• Skådane husmannsplass og husmannsplassen sør for Skådane
• Bomfossen rasteplass - like ved Skådane
• Sandhallane badeplass og matbutikken
• Lysløypa og gapahukene
• Heisel eldhus
• Åses eldhus
• Gabriels eldhus
• Husmannsplassene på Kleivane
• Husmannsplassen på Røyråsen og Røyråsløa
• Husmannsplassen i Askedalen
• Askedalen hoppbakke
• Varp i Driveneskleivene - Varpekleiv
• Skomakerens hus på Skulebergåsen
• Radmyrløa
• Brattkleivløa
• Såtemyrløa
• Moseidhytta fra andre verdenskrig (ruin)
• Moseidhytta - dagsturhytta for Vennesla
• Heiselhytta
• Øygard - Venneslas siste seterdrift
• Moseidvarden og utsiktstårent
• Moseidvarden - en vete som varslet
• Brenneriet heller
• Heller ved Moseidtjønna
• Ferdselsvei fra Moseid til Loland
• Gården Stølen
• Hytta til Karly Grave på Stølen
• Venneslas siste seter: Øygard ved Stølen
• Rapport fra utgraviner på Stølen - likkviler, brudler og tufter
• Bjørnehåla på Drivenesheia og felling av bjørn
• Elgjakt på Drivenesheia
• Det spesielle raet
• Stemmen like ved Drivenesvannet
• Driveneskleiva, Klovsteinen, hellere med mere