Fjellmannsvegen fra Slettefet i Evje via Bringsvær til Mosby

Innledning

Dette er en svært vakker tur der den gamle ferdselsveien beveger seg over vakker heielandskap over fjellnabber og myrer til grusveier og stier. Det er anbefalt at turen deles i en todagers tur for voksne, og kanskje en tre dagers tur dersom barn er med. Mer info om overnattingsmuligheter lenger ned i beskrivelsen.

I gamle dager, før menneskene hadde skåret seg gjennom landskapet med krutt og dynamitt, måtte folk ta seg fram på fots eller på hesteryggen. Tunge bører ble lastet på folk og dyr og fraktet langs smale og kronglet vandrestier. Over myrer ble veiene ofte hellelagt eller trandlet/ kloppet. Enkelte steder ble store stein lagt som klopper over bekker. Langs skråfjell finner vi spor etter steinsettinger som skulle hinder folk og fe å skli. I løsmesser dannet det seg etter hvert dype renner etter vandrende føtter gjennom hundreder av år.

Mellom Setesdalen og kysten gikk ferdselen langs slike gang- eller kløvveier. Ved kysten t n ble folk som kom fra dalen kalt fjellmenn eller dalemenn. Derfor fikk veien navnet Fiellmannsvegen eller Dalemannsvegen. Før Kristiansand ble anlagt, var et av endepunktene Odderneset med tingstue og lasteplass ved utløpet av Otra. Veien over Skipsmannsheia mellom Mosby og Kile, kan være over 1000 år gammel.

Eller at Kristiansand ble anlagt i 1641, økt trafikken langs Fjellmannsvegen, og Kristiansand ble viktig for sæbyggane (folk fra Setesdal). Her omsatte setesdølene sine produkter og fikk med seg "kjøpe varer" eller "byvarer" på hjemveien. Fjellmannsvegen opp 5etetesdalen var lang og dryg, og det kunne gå uker før "handleturen" var unnagjort. Fram til 1840-åren måtte også folk fra Hægeland, Hornnes og Evje som skulle på bytur, gå til fots.

Fjellmannsvegen var ride- og kløvvei. De enkelte bygder var inndelt i roder med egne rodemestre som hadde ansvar for veien. I virkeligheten er det ikke riktig å kalle fjellmannsvegen for vei. Den var bare en kronglete sti, ofte sørpele og glatt.

Kløvveien ble også brukt som forbindelseslinje mellom gårder og bygdelag. Søndag gikk folk til kirke langs fjellmannsvegen - både Øvrebø kirke og Hægeland kirke ligger langs denne gamle ferdselsveien. Langs fjellmannsveien finner vi en rekke gamle kulturminner. De blir nærmere beskrevet i forbindelse med tekstene under,

Strekk 1 Slettefet - Lauvås 7,5 km

Turen starter ved Slettefet i gamle Hornes kommune ikke langt fra riksvei 9. Se kartet hvordan du kommer deg dit. Du kan f.eks. gå 2,8 km fra Kilefjorden camping. Turen er skiltet fra Slettefet. Fet eller fit betyr flat eng ved vann. Vi går fra Slettefetkleiva og Bykleiv og legger merke til lange steinrøyser på nordsiden langs veien. Disse skriver seg fra anleggsvirksomhet utført av tyskere under andre verdenskrig. Tyskerne startet da arbeidet med å anlegge ny hovedvei opp til Evje. Vi passerer videre over den store Orreleiksmyra og ser snart Hornneskilen (Hodnemkilen) glimte mellom trærne. I veikrysset i bunnen av kilen tar vi til høyre. I neste veikryss tar vi til høyre igjen. Vi følger bilveien langs Lindåna inn til hyttefeltet ved Bergvadet. Bergvadet var det beste stedet for fjellmennene å vade (vasse) over elva. Etter Bergvadet bærer det opp den lange lia til Lauvåsheia. På det høyeste partiet går vi på glattskurte fjell.

Landskapet i denne traseen er blant det vakreste som du får på hele turen. Det er en lang slak stigning i starten til du kommer til topps med en fantastisk utsikt nord mot Setesdalen der Otra skimtes nederst i dalen og i bakgrunnen ruver Årdalsknapen. I vest kan vi se gårdene på Lauvås. Like etter kommer du til det vakre Brudlet, en steinsetting etter et brudefølge som ferdes lang Fjellmannsvegen for mange hundre år siden. Hver person i brudefølget la en stein i rekke med en annen. En typisk plassering av en brudle er på det høyeste punktet på en fjellovergang eller på et sted der en kan se ned i bygda. Her ligger også kommunegrensa mellom Vennesla kommune og Evje og Hornes kommune (som også er den gamle fylkesgrensa).

Gå videre over slettene i retning Lundeslåtta og når landskapet heller nedover igjen kan du følge skiltet tur inn til Dalanshytta, ei hytte brukt av motstandsfolk under krigen. Hytta er tatt vare på i den samme stil som da og en kan også gå inn i hytta for å beundre tidsriktige kjøkkenredskap med mer. Ta hensyn!

Lundeslåtta var tidligere dyrket og en enslig plog forteller litt om historien. Fjellmannsvegen går i kanten av myra langs trerekka og ridevegen var hellelagt på denne myra. Hellene ligger under torva.

Gå videre på den merkede, lettgåtte stien og etter noen kilometere er du ved Lauvås. Før det passerer du øst for Lonane og går forbi Poddetjønn (podd betyr padde). Vi går over to korte strekk med hellelegning før vi kommer til Storemyr. Kløvveien går langs trerekka i østenden av den dyrkede Storemyr, et stykke som er hellelagt. Vi går videre på gangbro over diket til driftsvei, ta til høyre et par hundre meter på den og gå inn i skauen igjen der det er skiltet på god sti i retning mot p-plassen ved Lauvås. Her møter du en kjørbar grusvei Lauvåsveien og en parkeringsplass faktisk for ei skiløype.

Flere bilder finner du her https://ut.no/turforslag/1112200336/fjellmannsvegen-5-km-fra-lauvas-mot-hornnes-til-slettefet

Strekk 2 Lauvås - Eikeland 7,5 km

Fra parkeringsplassen ved Lauvåsveien går vi sørvestover langs traktorveien som også tjener som skiløype i vintersesongen. Vi vandrer langs skiløypetraseen ca. 500 meter før vi tar skarpt av til venstre og følger den skiltede Fjellmannsvegen over Pressummyr og går over Pressum-bekken.

Vi får en liten stigning opp til kollen mellom Brulitjønnan. Kyrkjevegen som fellmannsvegen kalles her, går forbi Øvre Brulitjønn. Like sør for tjønna ligger en stor stein som kalles Ridessteinen eller Stegesteinen, Den ble brukt når man skulle stige av hesten. Det var vanlig å raste her og la hesten få drikke i Øvre Brulitønn. Navnet på tjønna tyder på at det en gang har vært et brudle pa de bare fjellene her. Det er flere steinsettinger langs løypa. Folk la ofte en mindre stein oppå steinblokker for å vise hvor veien gikk. Slike steiner kalles mange steder knyllinger.

Stien slynger seg videre sørover i vekslende terreng. Ved Eintrestemmen er det en gapahuk der du kan overnatte i. Stien går vi over bekken som kommer fra Skoråstjønn. Etter ca. 300 meter kommer vi forbi Stakksteinen eller Kløvsteinen. Det var to steiner som lå lagelig til slik at hesten kunne gå mellom dem og på en enkel måte befri den fra sin tunge bør. Dette ble kalt å "stake løva".

I kanten av myra øst for Stemvannet går vi forbi restene etter Berjebakkløa. Bekken fra Stemvannet som vi snart passerer, drev sag og kvern før bekken rant ut i Kilefjorden. Veien ned til byggen langs bekken kalles Høyveien.

Snart nærmer vi oss til Olavskjelda, ei lita jettegryte som ligger øst for stien. Det er ikke uvanlig å kalle jettegrytene opp etter Hellig Olav. Det heter seg at når kongen ble tørst, steig han av hesten og slengte hodeplagget i berget. Der det landet, ble det en fordypning i fjellet som straks ble fylt med vann.

Vi gar nå sist del av turen ned mot Homme eller Hægeland. Terrenget begynner å helle utfor der vi går nedover Stokkedalen på vestsida av Byttingstadknuten. Vi skimter Hægeland kirke mellom trærne. Nede i granskogen passerer vi tuftene etter husmannsplassen Brotane. Det bodd folk her på 1700 og 1800 tallet. På flaten ned mot EIjansåna er det steingjerder som skal være rester etter en innhegning for driftekrøtter. Vi vandrer videre Iangs elva og følger merkingen til vi kommer inn på gårdsveien til gården Homme. Vi følger veien til vi kommer ut mot Riksvei 9.

Ved Kyrkjehølen går vi på bro over elva og krysser under RV-9. Det ligger flere gravhauqer vest for elva. Vi er jo på kirkevei, og bør ta oss tid til å gå oppom Hægeland kirke der den ligger høyt og fritt på toppen av bakken. Kirka ble bygd av tømmer 1 1830, og er ei av de fire åttekantede kirkene som finnes I Vest-Agder. Det er ikke langt herfra til butikken som er på Hægelandskrossen.

Løypa bort t l Eikeland og Eikeland skole følger den gamle Setesdalsveien parallelt med den nye RV 9 og går videre på sykkelsti, bort til Eikeland skole. Her er god parkeringsmuligheter Avstanden mellom Kyrkjehølen og Eikeland er ca. 2 km.

Strekk 3 Eikeland - Bringsvær 4,5 km

Vi starter ved Eikeland skole og følger skiltingen opp grusveien forbi gården øvre Eikeland. Vi fortsetter på traktorvei videre til Skrapslåtta. Navnet tyder på et dyrkingsområde med dårlig avling. Øverst i Skrapslåtta danner kløvveien dype furer i terrenget. Vi går i en typisk hulvei.

Fornminner langs Fjellmannsvegen: Fjellmannsvegen var forbindelseslinjen mellom bosettinger i forskjellige områder. Den går flere steder forbi gamle gravhauger. Disse ble lagt som minnesmerker og ble nærmest som varder å regne langs veien Det er funnet oldsaker og registrerte gravhauger flere steder langs denne etappen av Fjellmannsvegen, nemlig på Eikeland, Skyllingsheia, Einstabland, Røyneland og Tjomsås. På Eikeland lå det tidligere 8 gravhauger og 2 bautasteiner. Det ble funnet en steinkiste her på Eikeland. Vi finner også flere interessante stedsnavn som Haugen, Tempelltu og Hopsåkeren, som er tolket som Hovsåkeren. stedet hvor kjempen Vilke på Hov I følge tradisjonen skal være begravd i en langhaug. Hov er som kjent også betegnelsen på en hedensk helligdom

Men vi må videre på vår spennende vandring. Vi går i lett terreng over Skyllingsheia hvor Fjellmannsvegen løper over flate fjell ved Orrleiksmyr. Steinhaugene på vestsiden av løypa er antakelig gravhauger. Terrenget veksler mellom myr, plantefelt og mer åpne partier. Vi kommer inn på grusveien mellom Bringsvær og RV 9 ved utløpet av Einstablandsvann. Her måtte fjellrnennene vade over elva.

Fjellmannsvegen gikk tidligere gjennom tunet på gården Einstabland. Vi følger grusveien videre. Ved Einstabland deler Fjellmannsvegen seg i en Østre fjellmannsveg og en Vestre fjellmannsveg. Veien fører oss forbi gården Røyneland, langs Røynelandsvanne ut til Bringsvær. På Bringsvær er det mulig å overnatte på leirskolen, men du må booke i lang tid på forhånd. Se mer om overnatting lenger nede i dette dokumentet. Det er også en bu med bålpanne som er mulighet å disponere for de som vil. https://www.minskole.no/bringsvar

Navnet Bringsvær kommer trolig av bring eller brink som betyr fjellside eller bratt skråning, noe som passer god til stedet. Her har det vært gårdsdrift fra 1600-tallet. Kristiansand kommune kjøpte stedet i 1927 og drev det lenge som feriekoloni i kombinasjon med gårdsdrift. Mange barn fra Kristiansand har vært på sommeropphold på Bringsvær. I dag er stedet bygget ut til en moderne leirskole. Leirskolens eiendom omfatter vel 1500 mål med variert skog, fiskevann og innmark.

Her kan du overnatte i en bålbu ved Bringsvær, ca. halvveis på turen.

Strekk 4 Bringsvær - Tjomsås 3,1 km

Turen går sørover fra Bringsvær og ned mot Maurkleivtjønn der rideveien har tydelig hulvei karakter Hulveien er særlig tydelig i skrånende terreng. Over bekken som renner ut i Maurkleivtjønn, går vi på ei gammel steinhellebro og fortsetter på vestsiden av Kringleåsen. Et stykke øst for løypa ligger ruiner etter en gammel plass. Vi ser et flott steingjerde langs stien. Terrenget veksler, men er lettgått. Mellom plantefeltene er det innslag av lauv. Lauvåsen passeres før vi går ned ei granli mot cm myrlendt d I med vann 19 fra Lauvåstjønna. Her slynger Fjellmannsvegen seg ei dyp renne gjennom terrenget.

Ekstratur til Ropstadnuten: Fra Bringsvær går det merket sti opp til Ropstadnuten - et svært fin utsiktspunt. Herfra kan vi i klarvær se 19 kommuner - fra Farsund i vest til Grimstad i øst. Fra Ropstadknuten kan man gå ned til plassen Kjærran og følge en nyrestaurert gammel vei (anlagt, 1840-årene). Se mer her: https://ut.no/turforslag/1112158429/skitur-til-ropstadknuten

Fjellmannsvegen krysser dalen (Steane) og går rett sørover mo t Tjomsås, Løypa vår dreier noe mot øst og går opp bakken på skogbilveien som fører ut mot gården Vollen. Vi følger veien gjennom Tjomsåsgårdene ut til fylkesveien mellom Tjomsås og RV 9 ved Reiersdal.

Tjomsås ligger på Raet, noe landskapet tydelig bærer preg av. Steinete løsmasser rådr grunnen. Se mer om Raet her: https://www.visitvennesla.no/raet. Fra tidligere tider har bøndene ryddet unna steinene for å skaffe seg dyrkningsiord. Mange av røysene er gravhauqer. De er interessante fortidsminnefunn her som tyder på at det i folkevandnngstiden vokste frem en storgård på Tjomsås.

Strekk 5 Tjomsås - Øvrebø kirke 3,7 km

Fjellmannvegen fra Tjomsås til Øvrebø var i allmenn bruk til 1832, følger stort sett den nåværende veien sørover mot Øvrebø kirke. Enkelte steder kan vi enda finne rideveien som en god bevart hulvei som løper inn og ut av dagens bilvei. Den er for eksempel godt synlig på toppen av Horrislandskleiva.

Ved Flatåsen går rideveien på østsiden av nåværende vei. Ved gamle Li sag i bunnen av Flatåskleiva, gikk antakelig Fjellmannsvegen over Skolandsmyrene og videre forbi Rønningen. Etter Rønningen krysser vi FV 545 over til gårdsbruket Vollen. Et par hundre meter øst for krysningspunktet rigger den vakre Øvrebø kirke høyt og fritt med utsikt over Sangeslandsvannet. Nåværende kirke er over 200 år gammel. Det har antakelig vært kirkested her i nesten 1000 år. Her er det en 900 år gammel bautastein. https://www.visitvennesla.no/korsbauta.

Nord for kirka ruver Prestefjellet hvor det var bygdebog i folkevandringetiden. Det er verd å ta en avstikker bort til kirka og den gamle prestegården som nå er kultursenter for Øvrebø. Det er gjort mange spennende forminnefunn i dette området.

Strekk 6 Øvrebø- Homstean 3,8 km

Vi går mellom uthuset og saga på Vollen. Her er dyr på beite. så vær nøye med å lukke alle grinder. Turen går på traktorvei en snau kilometer på vestsiden av Sandeslandsvannet, før vi tar av fra denne. Vi passerer bunnen av Flottmyrkilen og krysser traktorveien et par ganger. Flere steder går vi i den gamle hulveien.. Vi går videre over Prestodden og kommer igjen inn på en traktorvei som fører oss ned til Kloma. Like før Klomra tett inn til veien ligge en stein med en gammel, utydelig. inskripsjon. Stedet er merket med skilt. Navnet Klomra tyder på det var vanskelig å ta seg fram her i tidligere tider. Ca. 100 meter før krysset til Halland (og Mushom) kirkevei ligger det en løftestein på ca. 70 kg. Det var vanlig at konfirmantene på vei til Øvrebø kirke forsøkte å løfte på steinen for å gjøre inntrykk på jentene. Stedet er merket.

Oppover bakkene mot Ledstøl har fellmannwegen spist seg inn i terrenget. Det ser ut som flere parallelle traseer har vært benyttet. Ved Ledstø passerer vi steingjerdet som markerer bytte (grensen) med prestegårdsskogen. Hele åsen kalles Vedbrannsåsen.

Vi gå videre over Hommeheia gjennom Snømyrdalen og ned Hommekleiva til Homme. Det er noe usikkert hvor fjellmennene tok seg ned til Homme. De er tydelige hulveispor i den øvre, bratte delen. Sporene er visket ut på de nederste, flate partiene. I dette området med myrlendt terreng er det vanskelig å opparbeide og vedlikeholdes ien, På grunn av dette, og for å unngå den bratte nedstigningen på traktorvei, har vi valg å la løyp slynge seg ned gjennom granfeltet til det innerste huset på Homme. Deretter følge vi den smale bilveien et lite stykke før vi krysser bekken. Vi fortsetter sørover gjennom skauen på sti og senere på traktorvei til "Leiren" nord for Homstean.

Strekk 7 Homstean - Bue 3,8 km

På "Leiren" lå det en stor tysk militærforlegning under siste verdenskrig. Enkelte av de gamle brakkene er ombygd og enda i bruk, nå til sivile formål. Fra "leiren" går vi over RV 9 og fortsetter på lokalveien (gamle Setesdalsveien) bort til krysset hvor det er en matbutikk og vei mot Stallemo. Vi følger denne veien noen få meter og tar til venstre og forsetter gjennomnboligområdet mot Hunemyråsen.

Vi er nå inne på skogsmark igjen og går på sti rundt vestsiden av åsen til vi kommer inn på veien til Berge. Vi følger veien et lite stykke før vi tar av til høyre og runder myra Myrbotn. Nå er vi inne på en gammel trase av Setesdalsveien som var i allmenn bruk til 1874. Flere steder kan vi se giengrodde rester etter den første veien som ble bygd ca. 1830.

Vi vandrer opp den bratte Myrbotnkleiva og krysser veien ved Vehus-Stokkeland og fortsetter inn gårdsveien mot Skottedal. Herfra går vi opp den dryge Skottedalskleiva. Flere steder på nedsiden av nåværende veitrase som ble bygd i årene 1844-48, kan vi enda se steinmurene fra det eldste veianlegget. Kleiva var lang og tung. Det fortelles at en forsiktig kjørte opp kleiva, så måtte hesten hvile 14 ganger på veien opp. I kleiva måtte kusken ofte gi en håndsrekning hvis det var nødvendig. I 1870 årene kunne det være opp til 150 hester daglig som trakk sine lass opp kleivene mellom Øvrebø og Mosby.

Strekk 8 Fjellmannsvegen Bue i Vennesla til Høie ved Mosby i Kristiansand

Vel over toppen av kleiva går vi nedover veien mot Bue. Etter Buetjønnane tar vi mot venstre mot Mosby og ikke hovedturløypa. Veien gikk Bue og opp Buekleiv, ut daldraget forbi Røyrmyr og Dalane og videre ned Trebukleiva, over Severins bro, over Bymyr (som var trandlel) og ned til Storebekk hvor Høye Fabrikker ligger i dag. Her stopper vår tur, men kanskje vi på sikt også vil beskrive og skilte veien ned mot Kristiansand.

Den første kjøreveien fulgte samme trase, men tok av ved Bymyr og gikk ned den beryktede Moldkleiv og på bro over Scorebekk. Østre og Vestre Fjellmannsveg møttes ved skolen på Mosby og gikk videre ut til Høl/en og Torve brygge, Her var det nok mulighet for båtskyss til byen. Hest og kløv, og ferdafolk som ikke hadde råd til å bli rodd, gikk videre ut forbi Strai, Dalane, Krossen og Klappane til byen. Les mer om det i 'Gamle veger i Torridal".

Kilde: Torfinn N. Hageland

Kilde: Gamle veier i Torridal ( Torridal historielag 1999)

Selve turen bør være av to til tredagers varighet (normale dagsetapper) med overnattingsmuligheter underveis. Fjellmannsvegen har mulighet for følgende overnattinger:

1. Ved oppstart ca. 2,8 km fra Slettefet ligger Kilefjorden camping

2. Neste mulige stopp for overnatting er gapahuk ca. 3 km fra Lauvås ved Eintrestemmen. Den er ca. 8 km fra oppstart ved Slettefet.

3. Neste overnattingsmulighet er i området ved Bringsvær der det er en bålgapahuk i dag som er åpen for alle dersom leirskolen ikke bruker den. Dessuten er det mulig å leie Bringsvær leirskole. På Bringsvær har en gått ca. 21 km av de 36 kilometerne. Du må kontakte de i god tur for turen starter for å få leie leirsted.

4. Vi jobber med grunneier og Midt-Agder friluftsråd for å få etablert en stor gapahuk i området rundt Bringsvær - Tjomsås.

Det er mulig å komme seg til rutas start- og sluttpunkt med kollektivtransport. AKT 170 Kristiansand Hovden er en rute som har avgang ca. en gang per timen midt på dagen.