Skitur fra Djupfjord til Snytindhytta

Den mest benyttede vinterløypa fra Djupfjorden og over Storvatnet til Snytindhytta går gjennom relativt enkelt terreng. Se rute i Norgeskart. Imidlertid er det små forseringer, bekkedaler og mindre terrengfeller hele veien fra Storvatnet inn til Snytindhytta som krever oppmerksomhet.

Det er normalt greit å finne gode og trygge rutevalg. Fra Humpedalsvatnet (325 moh) og videre til hytta må man må være spesielt oppmerksom i dårlig sikt og flatt lys da det er flere mindre terrengfeller som kan være vanskelige å oppdage og forsere trygt.

Etter Humpedalsvatnet kommer man opp i Isvasskaret og får øye på Snytindhytta vel halvannen kilometer lenger fram. I Isvasskaret må man være oppmerksom på hvilken side av skaret snøen har samlet seg, og ikke gå inn i oppsamlingsområdene. Det samme gjelder i siste skaret 300 meter før hytta. Har snøen samlet seg på hyttesiden (sørsiden) av skaret, må man ikke holde høyden i skråningen mot hytta da det her er brattere enn 30 grader, og i stedet ta seg rett ned bakken fra skaret.

Øvre Beibarnvatnet er regulert, og her kan det være oppbrutt is langs land som må hensyntas. Alternativt kan man velge å gå utenom dette vatnet.(Link til kart). Isen på Storvatnet er normalt farbar fra en gang på nyåret til siste halvdel av april. Etter skredulykken i Trollfjorden 3. november 2019 som du kan lese om her vil Vesterålen Turlag normalt kreve at deltakere har med skredsøker, spade og søkestang på organiserte turer til Snytindhytta.

Sjekk ut bratthetskart , klassifisering av snøskredterreng (KAST) og snøskredvarsel på varsom.no .

Vel framme på hytta ligger alt til rette for både trivelig overnatting og toppturer av alle kaliber.

Kraftutbygging Djupfjord kraftanlegg ble bygd først på 1950-tallet. Trivatnet hadde før reguleringa avløp til Blokken, men vann herfra overføres nå i tunnel til Beibarnvatnet. Fallet videre fra Beibarnvatnet til Storvatnet nyttes i kraftverket Djupfjord 2, mens fallet fra Storvatnet til fjorden driver turbinen i Djupfjord 1. De to stasjonene er i full drift, eies av Vesterålskraft, og leverer strøm til samkjøringsnettet.