Bygdeborg "Borgåsen" mellom Sjeddevann og Jordvannet i stor, idyllisk eikeskog med fjell og juv

Publisert av privatperson

Bygdeborg "Borgåsen" mellom Sjeddevann og Jordvannet i stor, idyllisk eikeskog med fjell og juv

  • Område
  • Type
    Fottur
  • Gradering
    Middels
  • Lengde og varighet
    3,7 km
    1 time
    En vei
  • Sesong
    Mar - nov
Innledning

Dette er ei runde i idyllisk eikeskog med dype juv og høye fjell der det høyeste faktisk heter Borgåsen. En liten ubrukt juvel for nærområdet? Da jeg var 10 år en gang på 70 tallet, var hele klassen med NRK Sørlandet og besøkte en annen bygdeborg i nærheten. Se http://www.ut.no/tur/2.17077/
Det er lett å forestille seg at her kunne folk få sikkerhet ved å oppholde seg på de høye toppene og lett kunne angripe fiender som måtte nærme seg.

Geocatching post i nærheten. Se lenke.

Stibeskrivelse

Parker ved bommen ved Skjeddevannet. Gå inn skogsveien og ta den gamle skogsveien til høyre bak den digre lagringsplassen og følg innover mot venstre. Skogsveien er så bred at den passer for en firehjuling hele veien til du starter den siste bratte oppstigningen til bygdeborgen. Det betyr at du går cirka halve turen på veien som altså er dimensjonert for en firhjuling.

Etter ca 500 meter etter du har passert lagringsplassen, tar du den breie skauveien mot høyre over bekken. Gå rett frem oppover åssiden i endel hundre meter. Når du kommer helt på toppen, er det en slette som varer 4-500 meter før den går litt nedover og treffer ei myr. Du har nå gått gjennom en dal med eikeskog og juv.

Gå over myra og følg stien ned til du treffer på en solid skauvei. Velger du veien til høyre, treffer du Jordvannet etter noen hundre meter. Se ut.no for turen rundt Jordvannet. Men ta skauveien til venstre et ca 400 meter, gå over bekken og skogsveien rett frem. Du kommer til et stikryss og tar skogsveien til venstre. Følg mot toppen av fjellet og du finner bygdeborgen Borgåsen. Det er eikeskog hele veien og derfor lett å bevege seg i. På toppen er det fin utsikt. Du kan nå ta østover et par hundre meter og ned i dalen med juvene du nettopp kom fra. Men tar du rett frem/ sørover kommer du til et nytt lite juv. Merket. Om du fortsetter rett frem opp neste juv, kommer du på en topp der du ser Ålefjærfjorden. Gå tilbake i juvet. Ta dette til venstre og du kommer tilbake til den solide skauveien på myra slik at du får ei runde.

På myra tar du til venstre og snart går du nedover ei li med eikeskog på en gammel skauvei. Merket. Etter 4+500 meter kommer du til ei myr med et tjern og gammel beverhytte. Ta dalen nedover til venstre ved beverhytta. Etter noen hundre meter er du tilbake på veien med "firhjuling kvalitet" der du var i sted. Snart er du tilbake til bilen. Stien fra toppen av Borgåsen ned til beverhytta og videre til du treffer veien for firhjulinger er merket. Fra beverhytta til firehjulsveien er det blaut men flott.

Wikipedia om bygdeborger

De fleste bygdeborgene i Norge kan dateres til jernalderen, selv om enkelte er datert til bronsealderen, jfr. anlegget på Fresteåsen i Tønsberg. Ingen av anleggene som er datert har vært i bruk etter 600 e.Kr. I Norge kjennes ca. 400 bygdeborger, hvorav ca. 300 ligger i Østlands- og Agderfylkene. På Vestlandet er det registrert ca. 60, og i Trøndelag og Nordland ca. 40. Østfold er det fylket som har flest bygdeborger, med i overkant av 70. Rogalandligger på annenplass med sine 50 borger. Til sammenligning har man i Sverige registrert ca. 1000 bygdeborger, og i Danmark 26.

Bygdeborgene har til felles at de ligger på steder som fra naturens side er vanskelig tilgjengelige. De er plassert på høyder, knauser eller berg og oftest er det bratte skrenter på flere kanter, slik at borgen bare er tilgjengelig fra en side. På de stedene hvor det var lettest å komme opp ble det bygget murer. Enkelte ligger ved viktige ferdselsårer, mens andre kan ligge på holmer eller øyer. I noen tilfeller ble murene forsterket ved at det ble bygget opp en palisade av tre. Fra borganleggene er det som regel godt utsyn. Borgene varierer i form og størrelse. I sin enkleste form har borgene en enkelt mur eller voll mens andre har mer kompliserte løsninger med flere murer i ulike systemer. De største borgene kan ha en murlengde på flere hundre meter, mens andre kan være mer beskjedne med et lite borgplatå og murlengde på kun et par meter. Arealet innenfor er som regel forholdsvis jevnt og ofte finnes det spor etter hustufter innenfor borgområdet

Det er muligens to hovedtyper bygdeborger: 1. Anlegg som omslutter et stort areal, og som kan nås forholdsvis raskt. Disse ble etablert i førromersk jernalder. 2. Anlegg med mindre areal, og som er lokalisert i mer utpreget (nåværende) utmark, etablert i yngre romertidog folkevandringstiden.

Mennesker som bodde i rike jordbruksområder med god tilgang til utmarksressurser, måtte være forberedt på å forsvare seg. En mengde bygdeborger på sentrale steder over hele landet vitner om urolige tider. I Østfold var 35-40 slike borger konsentrert rundt utløpet av Glomma og ellers langs elva. På østsiden av Mjøsa lå ti borger på rekke langs innsjøen, alle vendt mot vannet. I Trøndelag var det til sammen 33 borger.

Det er knyttet stor usikkerhet til borgenes funksjon. Enkelte hevder at borgene er forsvarsanlegg til bruk i urolige tider. Andre hevder at de må ha vært tilfluktssteder for store gårdsbruk. En annen tolking er at de er militære anlegg, og at de ble brukt som utkikksposter der varder ble brent. Andre igjen mener at bygdeborgene kan ha vært brukt i kultiskøyemed. Det kan tenkes at bygdeborgene kan ha hatt to eller flere av de nevnte funksjonene. Begrenset forskning på bygdeborger har vært gjort.

God tur

Dette turforslaget er laget og publisert av en privatperson. UT.no er ikke ansvarlig for feil eller mangler i turforslaget, og kan ikke bli holdt ansvarlig for skader eller situasjoner som måtte oppstå hvis du følger denne turen.