Gamle Hadelandsvei Kongsvangskog -Movann/Sinober-Årvoll

For de fleste er det enklest å starte turen fra Stryken (tog) enn å ende der. Det er 3 km på vei fra Stryken til Kongsvangskog, der stien som er ca 27 km begynner. Turen egner seg å dele i to etapper; fram til Movatn stasjon (tog/bil), eller overnatte på DNT’s hytte Fjellvang på Sinober. Veien er vist på mange kart, men Ut-kartet er det eneste kartet som viser veien korrekt. Faret kan være krevende å følge der det avviker fra etablerte stier, men følger 'blåstien' fra Bakken og sørover fram til Askeren ved Trehørningen der den nylig er lagt øst for all bebyggelse.

1 km sør for ‘Gryta’ ligger de to eneste kjente gravhauger fra bronsealderen i Nordmarka (den nærmeste knappe 100 m nord for stien, på et område med flaberg). På den tiden var det ikke uvanlig å legge slike graver langs gamle veifar.

Ekstra aktpågivenhet kreves 1,1 km sør for Sinober der stien forlater 'blåstien' fra Burås, og tar av i spiss vinkel til høyre. Likedan 130 skritt sør for den gamle 'grensebekken' mellom Nittedal og Oslo beliggende en snau km sør for Søndre Langvann. Her har syklistene laget sin egen løype, Gamle Hadelandsvei tar av i spiss vinkel til til høyre og fører straks gjennom et vernet område. Kort etter å ha passert Bispebekken tar igjen Gamle Hadelandsvei av til høyre i spiss vinkel.

Historiske kart viser

Funksjonen 'stadfesta' (Kartverkets nye funksjon der historiske kart kan sammenlignes med moderne kart), viser at Gamle Hadelandsvei på kart i 1797 og 1806 på en nærmere 3 km lang strekning over Årvollåsen, er geografisk riktig inntegnet. (Se lenke til 'Etterskrift nr. 2, 2023' side 5 og 6). Inntegningen er basert på astronomiske beregninger og triangulering utført på slutten av 1700-tallet. En slik oppmerksomhet ble få stier til del og forteller at veien må ha vært svært viktig, kanskje fordi den nå også ble en snarvei mellom Oslo og Nittedal, omkring 3 km kortere enn den nye Bergensveien over Grorud, Bjøråsen og Skytta. (Se lenke til 'Etterskrift juni 2021' Kart 1859 side 6).

Samme kart 'stadfesta' viser at Gamle Hadelandsvei gikk høyere opp og lengre vest enn veien forbi Lillosetra. Den 4-5 km lengre Bergenske kongevei (kjerrevei) anlagt ved sekelskiftet 1700/1800 ble ikke noe alternativ for fotfolk, ryttere og kløv og har neppe hatt særlig betydning for at Gamle Hadelandsvei ble oppgitt som transportåre mellom Hadeland og Oslo. Kryssingen av Hakadalselva sør for Stryken er vist på et fransk kart fra 1822.

Bruk lenkene på denne side for å få tilgang til de andre turene og det som er skrevet om de historiske veiene.