Jotunheimstien Etappe 5: Storlondammen - Liomseter

Storlondammen – Skjellbreidhytta 

Antatt tid: 4 timer

Storlondammen ligger ved fylkesveg 250, som går mellom Lillehammer og Dokka. Storlondammen demmer opp elva Vismunda, og ble i sin tid bygget for å skaffe større vannføring under tømmerfløtingen. Nå som tømmeret går på lastebil, er funksjonen kun å beholde et attraktivt vann på stedet. Det er gode parkeringsmuligheter ved Storlondammen, og det er anledning til å fiske. Fiskekort kan kjøpes (selvbetjent) ved bommen til Svartdalsvegen som starter fra Storlondammen.

Vi anbefaler å følge bilvegen (Svartdalsvegen) mellom Storlondammen og Skjellbreidhytta . Da unngår vi en rekke våte områder i terrenget. Vegen er grusveg og benyttes av hytte- og setereiere samt til drift av skogen. Etter et par kilometer passerer vegen gjennom setergrenda Vismundsetra, som ligger vakkert til i skråningen ned mot elva. Deretter har vi en transportstrekning på nesten 6 km gjennom skogen før vi tangerer Vismundvatnet. Vi anbefaler å fortsette til neste vann, som heter Lunken. Her kan det passe med en rast og kanskje et bad. Fra Lunken fortsetter vi til Bleikesetra og Skjellbreida, som er navnet på setergrenda der Skjellbreidhytta ligger på 920 moh, lengst nord i grenda. Sljellbreidhytta er ubetjent og drives av DNT Lillehammer. Robåt på Skjellbreidvatnet kan benyttes av DNTs medlemmer som bruker hytta. Området er en del av Fåberg Vestfjell og ligger i Lillehammer kommune.

Det er mulig å kjøre bil nesten fram til Skjellbreidhytta og parkere ca 300 meter unna hytta. Det er dessuten fint å sykle fra Storlondammen til Skjellbreidhytta. Turens lengde er 13-14 km.

Skjellbreidhytta – Kittilbua 

Antatt tid: 4-5 timer

Den T-merkede stien forsetter nordover fra Skjellbreidhytta, og kommer raskt opp på snaufjellet, som med et fellesnavn kan kalles Skjellbreidmassivet. Her er det fin utsikt i alle retninger. T-stien går i østre kant av Skjellbreidmassivet.

Vi anbefaler de som har tid til å forlenge turen og gå over toppene. Da er det lurt å gå noen meter tilbake til den øverste setra på skjellbreida, nemlig Flugstadsetra. Der er det skiltet til Prestkjerringa, som er den mest kjente toppen, 1060 moh. Det er vel verd å ta en avstikker dit. Det er montert en tavle (eller sikteskive) på Prestkjerringa som viser retningen til nesten 60 topper i hele Sør-Norge. To andre topper er Myssmørhelje (1068 moh) og Gammelhans (1066 moh), som ligger på grensa mellom Lillehammer og Gausdal kommune.

Fra Skjellbreidmassivet kommer vi ned til Nysetra som ligger på ca 930 moh. Den kalles også Auggedals-Nysetra for å skille den fra alle andre «Nysetre». Her er vi i Hans Aanruds rike (forfatteren som skrev om Sidsel Sidserk).

Setervegen følges et lite stykke ned til den nederste setra, Ringen seter. Derfra tar vi til høyre (nordover) langs en skigard (her er det skiltet til Kittilbua ) og over en bekk. Etter noen minutters gange kan vi se Morgobeittjernet inn til høyre. Stien går i et litt rålendt område på nedsiden av tjernet. Etter hvert krysses bekken som kommer fra Heimtjernet, og stien fortsetter ned til Bentsetra. Setervegen følges noen meter (ca 10 minutter) nordover før stien tar til venstre ved den fremste setra og fortsetter langs gjerdet i glissen granskog. Etter hvert blir det litt myrlendt (her ble det lagt ut nye gangbaner/klopper juni 2022), og stien krysser noen bekker.

Legg merke til at myrene er jernholdige. Myrmalm var nemlig en ressurs for en betydelig virksomhet i dette fjellområdet i eldre tid. Jernproduksjonen skal ha vært så stor at mye ble eksportert. Stien krysser så vegen som fører ned til forsvarets treningsleir på Kittilbu. Nå er vi like ved kulturstien som går mellom Kittilbu utmarksmuseum og Dokkfløyvannet. Ei fin grasgrodd slette med benker og bord ved Kittilbubekken kalles Haugen. Ved nærmere ettersyn er steinene på sletta ikke vanlig gråstein, men klumper av slagg etter tidligere tiders jernproduksjon. Den nyrenoverte Kittilbua ligger rett sør for denne sletta.

Kittilbua - Vestfjellhytta  

Antatt tid: 6t 30 min. Stien på denne strekningen er merket med røde T-er (og røde merker på enkelte trær der stien går gjennom skog).

Merk at det nå er ny trasé fra DNT Lillehammers ubetjente hytte Kittilbua. På starten følger vi kulturstien nedover i retning skogskoia. Derfra går den nye traséen i skogsterreng i vestlig retning (på nedsiden av fylkesveg 204). Stien krysser Dokkfløyvegen, og kommer fram til fylkesvegen like ved den tilrettelagte fiskeplassen ved Valdrestjønna. Stien fortsetter på oversiden av fylkesvegen fram til Gamle Liomseterveg. Stien er skiltet og merket.

 Etter ca to km på Gamle Liomseterveg går stien inn i Dokklihamninga, der storfe fra Gausdal går på beite. Muligheten for å se flokker med ammekyr og kalvene deres er stor. Stien går over Obleikhaugen (utsiktstårn).

Stien videre fra Øvre Dokkliseter passerer et stykke unna et vann ved navn Dunglungen (ikke helt inntil, slik det kan se ut på kartet til Gausdal fjellstyre). Det er fullt mulig å ta en avstikker ned til Dunglungen for dem som ønsker det. Stien fortsetter i blandingsskog med bjørk og gamle graner opp til Hornsjøfjellet 1054 moh (god utsikt!). Her går stien i et attraktivt snaufjellområde som få fotturister kjenner fra tidligere. Myra nord for Hornsjøfjellet har enkelte våte partier, men her har DNT Lillehammer lagt ut fine klopper. Stien forlater Dokklihamninga ca to km før Vestfjellhytta, og der må vi klatre over gjerdet (på en fin gjerdeklyver). Her følger stien en kjerreveg fram til hytta. Det er lite med rennende vann mellom Dokklia og Vestfjellhytta, så husk å ta med drikke!

Vestfjellhytta ble nyoppført i 2015, og er vel verd et besøk. Hytta er godt utstyrt, har 18 sengeplasser og eget rom for hund/hundeeier. Ta gjerne et par overnattinger her, og utforsk turmulighetene i området. Egen kano til disp på Slivatnet.  

Vestfjellhytta - Liomseter (ca 4 t)

Fra Vestfjellhytta går stien i vestlig retning mellom setrene (Nysetra/Bødalsnysetra). Traseen mellom Vestfjellhytta og Grytlia går stort sett i åpent lende. Jotunheimstien følger det gamle Budei-råket mellom setrene. Det er interessant å se hvor gamle råk ble lagt i terrenget. Selv om noen myrdrag må krysses, fant budeiene (eller frierne deres) tørre rabber å gå på der det var mulig. Det er lagt ut mange meter klopper/gangbaner på strekningen slik at myrene nå er greiere å forsere.

Fra Grytlia går stien på nedsiden av det gamle seterhuset og rett over setervollen. Gjerdene rundt setra har falt ned for lenge siden, men stien videre tar av fra der gjerdet en gang sto lengst nordvest på vollen. Stien fortsetter til den møter en annen sti som kommer fra ei hytte som er avmerket på 1:50.000-kartet til Gausdal fjellstyre, og videre over bekken "Gryta" som kommer fra Gryttjernet. Derfra følger stien et gammelt råk i bjørkeskogen fram til Revåa, der det er bygd en fin tømmerbru av DNT Lillehammer i samarbeid med ressurspersoner fra vår søsterforening i Oslo.

Fra brua over Revåa er det tydelig merket T-sti over Nordre Suluhøgda,1122 moh, og ned til Liomseter. Suluhøgdene er et terreng med vidt utsyn, og som vil være kjent av mange fotturister som i årenes løp har besøkt Liomseter. Anbefalt kart: Gausdal Vestfjell 1:50 000.